Lyon

Lugdunum, som var Lyons opprinnelige navn, ble grunnlagt av romerne i år 43 fvt. og ble hovedstad i Gallia. De romerske keiserne Claudius og Caracalla ble født her. På 200-tallet ble kristendommen innført. Byen ble erobret av burgunderne i 461, av frankerne i 534 og i 877 kom den under kongedømmet Burgund. Fra 1032 var byen en del av Det tysk-romerske keiserriket.

Lyon kom under den franske kronen i 1312. Under renessansen blomstret Lyon som en av Europas fremste handels- og finansbyer, og var et betydelig senter for boktrykkeri og silkeproduksjon. Store bankfamilier bosatte seg i byen for å være i kjernen av det nye europeiske handelssenteret, blant annet den italienske Medici-familien.

Lyon ikke ble hovedstad i Frankrike på grunn av geografiske forhold – Paris, med Paris-bekkenet og sine store kornåkre, var bedre egnet til å forsyne store hærer. I tillegg var Lyon relativt isolert. Et eksempel på dette var da en rytterstatue av Ludvig 14. skulle sendes til Lyon på 1600-tallet. Den måtte reise hele veien fra Paris via Le Havre og Gibraltar, før den ble fraktet opp Rhône-elven for å nå Lyon. I dag tar togreisen fra Paris til Lyon mindre enn to timer.

Lyon har historisk sett vært en industriby og Canuts-opprøret i 1786 banet vei for revolusjonære omveltninger. To andre store Canuts-opprør, i 1831 og 1834, fant sted i Lyon. Forfatterne Chateaubriand og Stendhal, samt sosialistene Charles Fourier og Blanqui, brukte silkearbeidernes gjentatte opprør som et utgangspunkt for å reflektere over samfunnsforholdene i sin tid.

Mellom 1800 og 1870 spilte Lyon en viktig rolle i den franske økonomien. I tillegg til silkeindustrien vokste det frem andre industrier, blant annet forlags- og trykkeribransjen og bankvesenet. I perioden 1890–1930 vokste det frem mange nye virksomheter innen kjemisk industri, elektroindustri og bilindustri. Mange småbedrifter gikk over til industriell størrelse.

Lyon har en sentral kommunikasjonsmessig beliggenhet ved to seilbare elver, og ved hovedforbindelsene mellom den franske middelhavskysten og de nordlige delene av landet, og mellom Sveits/Italia og de nordvestre deler. Dette har gjort den til den viktigste handelsbyen i Frankrike etter Paris. Den internasjonale lufthavnen (Lyon-Saint Exupéry, tidligere Satolas) ligger øst for bysenteret. Over 200 høyhastighetstog (TGV) passerer hver dag gjennom togstasjonene Part-Dieu og Perrache.

Tradisjonelt har Lyon vært Europas ledende silkeindustriby. Nå har byen stor tekstil- og bekledningsindustri med blant annet produksjon av kunstfibrer, konfeksjon og sko. Andre betydelige industrigrener er maskin-, transportmiddel- (blant annet lastebilfabrikken Berliet), elektroteknisk, kjemisk, jern-, metall- og treforedlingsindustri. I Feyzin og St.-Fons ved Rhône sør for byen finnes store oljeraffinerier og annen petrokjemisk industri.

Lyon er et viktig utdannings- og kultursenter, og er sete for Académie de Lyon (1809), det katolske universitet (1875), teknisk høyskole og flere vitenskapelige og kulturelle institusjoner. Det finnes en rekke museer, blant annet tekstilmuseum, bilmuseum, kunstmuseum, arkeologisk museum og naturhistorisk museum. Med mer enn 175 000 (2024) studenter (hvorav 23 000 internasjonale studenter) er Lyon nest største by for høyere utdanning i Frankrike.

Lyon er fødestedet til den berømte kokken Paul Bocuse, og er kjent for sin matkultur. De typiske «bouchons»-restaurantene serverer spesialiteter fra Lyon, som tablier de sapeur (tradisjonell rett laget med brød, bacon og krydder), quenelles (dumpling laget av fisk eller kjøtt, servert med saus), salade lyonnaise (med blant annet spekeskinke, egg og friske grønnsaker) og cervelle de canut (kremet ostedipp med urter og krydder, servert med brød).

Elvene deler Lyon i tre hoveddeler. Den eldste bydelen, Vieux Lyon, ligger vest for Saône og har flere middelalderkirker, blant annet den gotiske katedralen St.-Jean, påbegynt i 1110, og den hvite marmorbasilikaen Notre-Dame de Fourvière, bygd i 1871–1894. Denne delen utgjorde byen frem til 1600-tallet. Siden andre verdenskrig har den vært gjenstand for omfattende restaurering, og den er ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Byens sentrum ligger på den smale halvøya mellom Rhône og Saône. Her ligger blant annet kirkene St.-Nizier og St.-Martin d'Ainay, kunstmuseet Palais des Arts og det enestående tekstilmuseet. Midtpunktet dannes av den store plassen Place Bellecour med rytterstatue av Ludvig 14. Nordover fra plassen fører forretningsgaten Rue de la République til rådhuset fra 1600-tallet. Mot sør fører gågaten Rue Victor-Hugo til jernbanestasjonen Gare de Perrache, innviet av Napoleon 3., nå knyttet sammen med den nye stasjonsbygningen med glassrør og rulletrapper.

De fleste nyere bydelene ligger øst for Rhône, blant annet det hypermoderne Part-Dieu med en rekke butikker, varehus og kulturelle institusjoner, og enda lenger øst forstadskommuner som Villeurbanne og Bron.

Lyon har vært en kosmopolitisk by siden 1970-tallet. Innvandrerandelen kommer hovedsakelig fra Afrika, Tyrkia, Asia (Lyon har Frankrikes nest største Chinatown, i det 7. arrondissementet) og Øst-Europa og fra De vestindiske øyer og Réunion. Siden 1980-tallet har det også vokst frem et søramerikansk samfunn, særlig i bydelen Perrache.

Med 8,5 millioner turister i 2021 og 9 millioner i 2023, var Lyon den nest mest besøkte byen i Frankrike i 2023.

• Frankrike
• Frankrikes geografi