Lussi

Lussi skal være diger og svært hissig. Noen beskrev henne som en krokete kjerring, andre som et vesen med horn i pannen. Lussi fløy over himmelen på jernkjerre, på en hest eller på sopelime.

Noen sa hun kom sammen med en flokk andre overnaturlige vesener. De kalles Lussiferda. Denne flokken minner mye om Åsgårdsreia. Lussiferda red mellom husene og tok gjerne med seg mennesker på sin ferd.

Lussi var spesielt aktiv natt til 13. desember. Da skulle man være godt i gang med juleforberedelsene. Alt arbeid som innebar bevegelser som gikk rundt, som spinning, kverning og bruk av kjevle, skulle være unnagjort.

Når Lussi oppdaget noen som ikke fulgte påbudene hennes, kunne hun straffe dem på forskjellige måter. I Ryfylke sier sagnet at Lussi sørget for at en husmor som kjevlet lefser ble lam i hånda. I en annen historie sørger Lussi for at en kvinne som ikke har bakt før lussinatta mister hånden sin. Lussi er også kjent for å rive i stykker pipa. Oppdaget hun møkkete fjøs, kastet hun skitt i grøten.

I Rogaland kunne bønder lage dørene til stallen ekstra små slik at Lussi ikke kunne komme inn og ta med seg hestene. Folk kunne også skjære ut kors eller male kors med tjære på dørene. Dette skulle hindre at Lussi kom seg inn. Gjenstander laget av stål ga også god beskyttelse.

I Tyskland finnes det forestillinger om en skapning som dukker opp rundt luciadagen og ligner på Lussi, Lucia «die dunkle» (den mørke Lucia). Lussi har også blitt sammenlignet med Lilit fra jødisk folketro. Både Lussi og Lilit blir beskrevet som egenrådige og som Adams første kone.

Folkeminneforskeren Ørnulf Hodne mener at Lussi kommer av en sammenblanding av to religiøse figurer; helgenen Santa Lucia og djevelen Lucifer.

I noen sagn blir Lussi beskrevet som Adams første kone og urmor til de underjordiske. I sagnet har Lussi fått barn med Adam. Hun møter Gud mens hun bader ungene sine. Gud spør om han kan kan få se på barna hennes. Lussi har barn som hun ikke har rukket å vaske, og nekter å vise frem møkkete barn. Da sier Gud at de ungene som hun skjuler for ham, må forbli skjulte. Disse barna blir opphavet til de underjordiske.

Lussi er mest kjent i Sørvest-Norge, fra Setesdal til Hardanger.

Om kvelden 12. desember har det fra gammelt av vært vanlig å kle seg ut i områdene Jæren, Dalane og Ryfylke. Masketradisjonen ble kalt «å gå Lussi», Lossi i Dalane. Unge menn og gutter tok på seg skjørt og forkle og la sjal over skuldrene. De festet en trebit med bukkehorn på hodet eller brukte flådde kalvehoder som maske. Guttene moret seg med å skremme gamle mennesker og barn. Man kunne også gå fra hus til hus og kreve noe godt å spise.

Denne kvelden tegnet også gutter på husveggene. De laget en sirkel med strek i midten og stråler ut fra ringen. Tegningen kunne symbolisere solen. Tegningene kunne også være symbol for kvinnekjønnet og ble derfor sett på som ufine.

Tradisjonen med å gå Lussi er fortsatt vanlig i Dalane og Ryfylke, men har ikke det samme uhyggelige preget lengre. Nå kler mange barn seg ut, ofte som nisser, og går fra dør til dør og synger julesanger.

• Lucia
• luciadagen
• åsgårdsrei
• jul
• underjordiske

• Snørteland Målfrid: Førjulstid og juletradisjonar i eldre tid, Sjå Jæren: Årbok for Jærmuseet 2003

• Bø, Olav (1984): Vår norske jul. Ny utgåve, Det Norske Samlaget, Oslo
• Hodne, Ørnulf (1996): Jul i Norge: gamle og nye tradisjoner, Cappelen, Oslo
• Mauland, Torkell (1928): Folkeminne fraa Rogaland, fyrste bandet. Norsk folkeminnelag, Oslo
• Midbrød Arvid (1991): Trilla egg og gå lussi. Artikkel i «Ta hys» – Leiketradisjonar i Rogaland, Hå gamle prestegard
• Sivertsen, Birger (2011): Julens myter, om overtro og tradisjoner. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo

• Skjæveland, Jörgen, Gamalt frå Bjerkreim. upublisert manus, stensilutgave ved Bjerkreim kommune (u.å.)