I november 1944 ble alt tyngre luftvern innlemmet i den nyopprettede forsvarsgrenen Luftforsvaret, og med unntak av en kort periode midt på 1950-tallet (fra 1954 til 1957) har dette vært luftvernartilleriets tilhørighet i Norge.
Tidligere var Luftvernartilleriet en egen organisatorisk enhet i Luftforsvaret med en egen inspektør og en rekke luftvernbataljoner, både stående og mobiliseringsoppsatte. Imidlertid har man i perioden etter den kalde krigens slutt, og spesielt utover på 2000-tallet, redusert luftvernoppsetningene svært mye, til man til slutt kun hadde én luftvernbataljon igjen, på Ørland flystasjon.
I perioden etter 2014 har luftvernartilleriet fått økt oppmerksomhet og prioritering, slik at det nå finnes to luftvernbataljoner i Luftforsvaret, den ved Ørland underlagt 132 luftving og en ved Evenes flystasjon underlagt 133 luftving. Begge bataljonene anvender våpensystemet NASAMS.
Regjeringen har også uttrykt en klar målsetting om å anskaffe såkalt langtrekkende luftvern, noe Stortinget også har stilt seg bak, men det er per juli 2023 ingen konkrete planer for en slik anskaffelse.
Kommentarer (1)
skrev Dag Leraand
Denne må oppdateres med nylig beslutning om anskaffelse av nytt luftvern; enten det er derfinert som langtrekkende eller ikke.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.