Lotten von Düben

Friherrinne Carolina Charlotta Mariana von Düben ble født i 1828 som datter og den tredje av i alt seks barn av friherrinne Eva Carolina Åkerhielm af Margretelund og major Robert von Bahr. Hun giftet seg i 1857 med etnografen og professor i patologisk anatomi Gustaf Wilhelm Johan von Düben, som først og fremst er kjent for sitt omfattende verk Om Lappland och lapparne, företrädesvis de svenske, som utkom i 1873.

I 1868 reiste Gustaf og Lotten til Kvikkjokk i Lappland der de bodde sammen med fjellsamer ved innsjøen Virihaure. Sommeren 1871 gjorde de enda en reise – denne gang til skogsamer i Sorsele, der Gustav von Düben skulle samle materiale for å bearbeide den samiske kraniesamlingen på Karolinska Institutet. Lotten fungerte som fotograf og lærte seg å fotografere ene og alene for dette oppdraget. Fotografiet hadde allerede på 1860-tallet fått et sterkt fotfeste i Sverige, og daguerrotypien hadde overtatt for glassnegativet. Stereofotografier var også svært populære på den tiden – det var en slags dobbeltbilder som ga tredimensjonal effekt når de ble betraktet gjennom et steroskop. Fotoutstyret var stort og tungt og krevde opp til tolv bærere for å få det fraktet rundt.

Dette var en tid for de store ekspedisjonene i verden, så det var ikke særlig underlig at von Düben reiste til Lappland. I Afrika hadde Henry Morton Stanley alltid med seg kamera, og etter hjemkomst ble bildene vist på salongene i Berlin, London og Paris. Nordmennene Jens Andreas Friis og Ludvig Kristensen Daa reiste til Finnmark, Finland og Kolahalvøya for å gjøre antropologiske undersøkelser. Lotten von Düben idealiserte ikke samene, men fotograferte dem som de var, både til hverdag og fest. Den rådende trenden var å fotografere mennesker i helfigur, men Lotten tok også nærbilder, forfra og fra siden, og bilder i samenes opprinnelige miljø. På denne måten fikk hun fram en ekstra dimensjon, for mange av modellene hadde levd harde og slitsomme liv.

Lotten von Düben fotograferte også landskap og var den første som fotograferte svenske fjell og fosser. Hun var også den første svenske fotografen som reiste til Lappland. I Norge hadde fotografer som Marcus Selmer og Knud Knudsen allerede begynt å ta landskapsbilder, men i motsetning til disse var von Düben amatør og ikke avhengig av å få solgt bildene sine. Tilbake i Stockholm laget hun små album som hun ga til bekjente, og flere av disse albumene er å finne i Nordiska Museet.

Ut over bildene fra Lappland virker det ikke som om hun har praktisert som fotograf. Hun benyttet et våtplatekamera og et stereokamera, og bildene dannet grunnlaget for tresnittene og litografiene som skulle illustrere mannens bokverk. Bildene har blitt stående som høyst unike i et svensk perspektiv og ble i 1939 overlevert til Nordiska Museet.