fra romerrikets Londonium. Navnets opphav er uvisst.
Sentrale deler av London
Londonområdet
London, Covent Garden
London er hovedstad i England og Storbritannia, og er den største byen på De britiske øyer. London ligger på begge sider av elven Themsen i Sørøst-England, omtrent 65 kilometer fra munningen i Den engelske kanal. London har 8 787 892 innbyggere (2016) og et areal på 1579 kvadratkilometer.
London er en gammel by og var allerede en blomstrende handelsplass cirka år 60 evt. I 313 nevnes London som sete for et bispedømme.
London. Londons nye rådhus ligger på sørbredden av Themsen, nær Tower Bridge. Bygningen, som åpnet i 2002, er tegnet av arkitektene Norman Foster og Ken Shuttleworth.
London består av 33 boroughs (kommuner) inkludert City of London. Disse 33 administrative enhetene tar seg av lokale anliggender, mens det overliggende Greater London Authority ivaretar byens strategiske behov som helhet. London styres siden 2000 av London Assembly, med 25 folkevalgte medlemmer. Siden 2000 velges også Londons borgermester (mayor) ved direkte valg.
Foruten lokalt selvstyre har hver borough sin egen borgermester (mayor), som de fleste steder bare har seremoniell makt. Fire boroughs har direkte valgt borgermester med større myndighet.
City of London har i tillegg status som grevskap (county). Myndighetene i City of London er Storbritannias eldste lokale myndigheter. De har større makt enn de 32 andre bydelene i London, blant annet har de egen politistyrke.
Byveksten har for lengst nådd langt ut over det administrative Stor-Londons grenser. Byregionen strekker seg langt inn i de tilstøtende grevskapene Kent, Surrey, Sussex, Hampshire, Berkshire, Buckinghamshire, Bedfordshire, Hertfordshire og Essex, det vil si i størstedelen av det området i Sørøst-England som omfattes av samlebetegnelsen The Home Counties.
Londons størrelse og internasjonale karakter gjør at den i mange sammenhenger behandles som en region enn en by. Den har mer til felles med lignende metropoler i andre deler av verden, enn med det øvrige England.
London har i dag en rekke broer, men helt frem til 1750-årene fantes det bare én bro over Themsen, den gamle London Bridge. Bildet viser Tower Bridge, bygd i 1894. Hovedspennet, 76,2 meter høyt, er et tosidig klaffespenn, mens sidespennene er kjedehengespenn. Spennene er atskilt av store, viktorianske tårn.
London er Storbritannias kommersielle og industrielle sentrum, og et av verdens fremste bank- og forsikringssentra. Blant de viktigste bank- og forretningsinstitusjonene hører Bank of England, London Stock Exchange (Børsen) og forsikringsselskapet Lloyds. En del av finansvirksomheten står overfor en omorganisering i forbindelse med Brexit, Storbritannias uttreden fra EU. Engroshandelen har enorme dimensjoner, med fiskemarked (West India Docks, tidligere Billingsgate), kjøttmarked (Smithfield Market) og marked for frukt, grønnsaker og blomster (Nine Elms på Themsens sørside, tidligere Covent Garden).
London er en viktig industriregion med en stor og variert industri, selv om industrisysselsettingen lenge har vært i tilbakegang. Industrien omfatter blant annet fremstilling av metallvarer, elektriske artikler, kjemikalier, plastvarer, tekstiler, konfeksjon og næringsmidler samt virksomheter som trykkerier, forlag, plate- og filmproduksjon.
Londons havneområde (Port of London Authority fra 1908) strekker seg fra munningen av Themsen om lag 80 kilometer oppover til Teddington. De omfattende dokkanleggene i den sentrale delen av London, mellom Tower Bridge og Woolwich, er alle blitt nedlagt siden slutten av 1960-årene, og den kommersielle skipstrafikken er i dag konsentrert til havnebyen Tilbury 40 kilometer nedenfor Tower Bridge og oljehavnene ved Coryton, Shell Haven og Isle of Grain ved munningen av Themsen. Londons havn har siden 1960-årene tapt trafikk til andre havnebyer i Sør-England, blant annet containerhavnen i Immingham og kanalhavner som Southampton, men havnen har fortsatt betydelig trafikk.
London. Ved Notting Hill Gate krysser tre av Londons mange undergrunnslinjer. London har et godt utbygd undergrunnsbanenett som ved opprettelsen i 1863 var verdens første.
Karakteristisk telefonkiosk fra Londons gater
London er landets viktigste jernbaneknutepunkt og har 13 endestasjoner, blant annet King's Cross (tog fra det nordøstlige England), St. Pancras (Midt-England og Tilbury), Euston (Midlands, Liverpool, det nordvestlige England og Skottland), Paddington (Plymouth, Cornwall, Wales), Victoria (kontinentet), Waterloo (på sørbredden, tog fra Plymouth, Southampton og kontinentet), Charing Cross (Sør-England), Liverpool Street (blant annet fra Harwich).
Kollektivtrafikken innen London drives av London Regional Transport, og er basert på lokalbanestrekningene og et nett av undergrunnsbaner og bussruter. Londons og verdens første undergrunnsbane ble opprettet i 1863 og elektrifisert i 1905. Omnibusser ble innført i 1829, trikker i 1860 (nedlagt i 1952). Av nyere dato er Docklands Light Railway, og Jubilee Extension fra Charing Cross til Stanmore.
Personbilene har tradisjonelt spilt en mindre rolle i transportsystemet, men privatbilismen har økt kraftig i senere år. En ringmotorvei er bygd i 3–6 kilometers avstand fra sentrum. Omkring 20 broer og 10 tunneler fører over/under Themsen. Gangbroen Millennium Bridge, over Themsen fra år 2000, forbinder Saint Paul's Cathedral med det nye museet Tate Modern.
Flytrafikken går over London Heathrow Airport 24 kilometer vest for sentrum, en av Europas mest trafikkerte lufthavner, Gatwick 40 kilometer sør for byen, Stansted i Essex og London City Airport i det tidligere dokkområdet (Docklands).
London er sete for Det britiske kongehuset, parlamentet og landets regjerings- og justisinstitusjoner. De mange universitetene, collegene, museer, teatre og kunstgallerier gjør byen til et av verdens ledende underholdnings- og kultursentra, og London er en av verdens mest besøkte turistbyer. Blant de største museene er British Museum, Science Museum, British Museum of Natural History og Victoria and Albert Museum.
British Museums bibliotek (The British Library), et av de største bibliotek i verden, flyttet i 1997 til nye lokaler ved St. Pancras. I forbindelse med flyttingen av biblioteket fikk British Museum frigjort store arealer. Den gamle lesesalen, et ovalt bygg i det indre gårdsrommet ble integrert i museet sammen med selve gårdsrommet, som nå er overbygd av en enorm glasskuppel.
National Gallery, National Portrait Gallery og Tate Gallery inneholder noen av verdens fineste malerisamlinger. University of London (grunnlagt 1836), med avdelinger over hele byen, omfatter London School of Economics og University College Hospital. I London ligger også Norges ambassade til Storbritannia og en norsk sjømannskirke.
Det tyske flyvåpenet gjennomførte voldsomme bombeangrep mot London i 1940, under «Slaget om Storbritannia». Bildet viser St. Paul’s Cathedral i røyken fra det brennende City of London.
London i 1543, med London Bridge som forbandt bydelene Southwark (i forgrunnen) med City. London Bridge hadde både boliger og butikker. Husene ble revet i 1760, mens den gamle broen fikk stå til 1831. I bakgrunnen sees også den gamle muren som gikk rundt City.
London er ofte blitt beskrevet som en «samling av landsbyer». Den kan grovt inndeles i Indre by (Inner London Boroughs) og Ytre by (Outer London Boroughs) og består av en rekke bydeler med svært ulik sosial status og funksjon. Boligbebyggelsen i London er for det meste nokså ensformig og består over store områder nesten utelukkende av lange rekker «eneboliger», smale sammenbygde toetasjes hus, i de bedre strøkene gjerne utstyrt med små for- og bakhager. Lenger ute dominerer mer åpne villastrøk.
Den eldste del av London er City of London. City er bank- og finansdistriktet; dets sentrum er plassen mellom Bank of England, Mansion House (Lord Mayors (borgermesterens) residens, oppført i 1739–1752) og Royal Exchange (den tidligere børsen, 1844). Fra plassen fører de to bankgatene Lombard Street og Threadneedle Street.
I St. Mary Axe-gaten ligger den såkalte Swiss Re-bygningen, en agurkformet 180 meter høy bygning fra 2004, tegnet av Foster + Partners. Fra det 62 meter høye Monument, reist av Sir Christopher Wren til minne om brannen i 1666, er det vid utsikt over City. Mot sørøst ved Themsen ligger festningen Tower, som går tilbake til Vilhelm 1 Erobrerens tid på 1000-tallet, og Tower Bridge. Ikke langt unna er Billingsgate, det tidligere fisketorget (flyttet til West India Docks i 1982).
Nordvest for Bank of England ligger Guildhall (Citys rådhus, opprinnelig fra 1411–1439); mellom Cannon Street og Ludgate Hill ligger Saint Paul's Cathedral. I 1940–1941, under andre verdenskrig, ble katedralen en del skadet, mens omgivelsene ble fullstendig rasert. Barbican-senteret ligger nord for Saint Paul's og ble innviet i 1982. Senteret inneholder både teater- og konsertlokaler (Royal Shakespeare Company, London Symphony Orchestra), kongressenter og boliger, og er et eksempel på forsøk på å redusere den ensidige opphopingen av kontorer i City. I nærheten ligger Museum of London.
Vestover fra St. Paul's danner Ludgate Hill, Fleet Street, Strand, Trafalgar Square og The Mall en hovedforbindelse med West End og City of Westminster. Fleet Street var inntil midten av 1980-årene kjent som Londons avisgate. Midt i gaten står Temple Bar, et monument som markerer grensen mellom City of London og City of Westminster. The Temple (tempelherrenes kirke, påbegynt i 1185) ligger lengst vest i City.
Nord for Fleet Street ligger Cheshire Cheese (Samuel Johnsons stamkro), Courts of Justice og London School of Economics and Political Science. En nordlig trafikkåre gjennom City dannes (fra Mansion House mot vest) av Cheapside–Holborn Viaduct–High Holborn Street (og videre New Oxford Street–Oxford Street). Ved den østlige delen av denne trafikkåren ligger hovedpostkontoret og Smithfield Market, «kjøttorget».
London. Parlamentsbygningen ved Themsen, tegnet av Charles Barry og August W. N. Pugin, påbegynt i 1836. Til høyre sees klokketårnet med Big Ben. Det største tårnet er Victoria Tower ved House of Lords. Helt til venstre sees tårnene til Westminster Abbey.
London. Millennium Bridge er en gangbro over Themsen, bygd i anledning årtusenskiftet. Den går mellom galleriet Tate Modern (åpnet 2000) på sørbredden og St. Paul's Cathedral på nordbredden.
Westminster er sete for hoffet, parlamentet og de fleste regjeringskontorene. The Mall fører frem til Buckingham Palace, som dronning Victoria gjorde til kongelig residens. Mellom den fornemme klubbgaten Pall Mall og The Mall ligger St. James's Palace, delvis bygd av Henrik 8, delvis eldre, og kongelig residens fra Whitehall-brannen til 1837. Det brukes nå ved høytidelige anledninger, og det britiske hoffet kalles ennå offisielt The Court of St. James's.
Omkring de kongelige slottene ligger parkene Palace Gardens, Green Park og St. James's Park. Den sistnevnte skiller Buckingham Palace fra regjeringskontorene langs Whitehall, som fører sørover fra Trafalgar Square, og dens forlengelse Parliament Street. Her ligger blant annet Admiralitetet, forsvars- og utenriksdepartementene, finansdepartementet, og i sidegaten Downing Street det berømte nr. 10, statsministerens bolig. Lengst i sør ligger Westminster Abbey, kroningssted og gravplass for nesten alle monarker siden 1087, og ovenfor denne parlamentsbygningen. I det 97 meter høye klokketårnet er den berømte Big Ben.
Langs Themsen fører den brede promenadegaten Victoria Embankment med obelisken Kleopatras nål østover mot City. Mellom Westminster Abbey og Victoria Station ligger den katolske Westminster Cathedral fra 1903.
Lengst sør i Westminster ligger bydelen Pimlico, med blant annet Tate Gallery. Galleriets samlinger er fra 2000 delt mellom det gamle Tate Gallery i Westminster, Tate Britain, og et nytt galleri, Tate Modern. Det nye Tate Modern ligger i den ombygde kraftstasjonen Bankside Power Station ved sørbredden av Themsen, mellom Southwark Bridge og Blackfriars Bridge, med gangbroen Millennium Bridge over Themsen.
Nord for Trafalgar Square ligger Londons «West End», det viktigste forretnings- og fornøyelsesdistriktet i byen. Selve Trafalgar Square domineres av den 60 meter høye Nelson-statuen. Ved plassen ligger kirken St. Martin-in-the-Fields (1722–1736) og National Gallery med sin verdensberømte samling av gamle mestere.
Fra Trafalgar Square fører Charing Cross Road nordover til Oxford Street, den mest populære forretningsgaten med store varemagasiner. Regent Street fører fra det livlige Piccadilly Circus nordover til Oxford Circus, og konkurrerer med Bond Street og New Bond Street som det mest fornemme forretningsstrøket. I dette området ligger også den berømte skreddergaten Saville Row og gågaten Carnaby Street.
Fra Piccadilly Circus med Eros-statuen fører den brede gaten Piccadilly vestover mot Hyde Park. Mellom Oxford Street, Regent Street og Shaftesbury Avenue ligger fornøyelseskvarteret Soho, i sin tid kunstnerkvarter, i dag mest kjent for sine fine restauranter og mange nattklubber, kinoer og teatre. Sentrum i Londons «teaterland» er Leicester Square med statue av Charles Chaplin.
Mellom Oxford Street, Piccadilly og Hyde Park ligger det eksklusive området Mayfair, tidligere et boligstrøk for det britiske aristokratiet. Her ligger den fornemme Berkeley Square, der smijernsportene har hylser av jern som man kan stikke fakler i. Sammen med Belgravia vest for Buckingham Palace, er Mayfair det fremste ambassadestrøket i London.
Langs østsiden av Hyde Park, mellom Marble Arch og Hyde Park Corner, fører den fasjonable Park Lane med sine mange luksushoteller. Hyde Park og Kensington Gardens danner et sammenhengende parkområde på 2,6 kvadratkilometer. Her finnes blant annet innsjøen The Serpentine, og Albert Memorial, et eiendommelig minnesmerke over viktoriansk smak. Nordøsthjørnet av Hyde Park, Marble Arch, er kjent som «Speaker's Corner», såpekassetalernes fristed.
Bydelen Bloomsbury danner det akademiske sentrum i London. Her ligger British Museum, London University's hovedbygning Senate House og University College. Bydelen er ellers kjent fra «bloomsbury-gruppen», en eksklusiv vennekrets av britiske forfattere, kunstnere og kritikere som i første halvdel av 1900-tallet bodde i strøket. Mange bygninger er enten overtatt av universitetet til studentboliger eller omgjort til hoteller.
Mellom New Oxford Street og Strand ligger Londons berømte operahus, Covent Garden Theatre (Royal Opera House). Covent Garden-torget, det tidligere blomster- og fruktmarkedet, er blitt et kontinentalt butikksenter med restauranter og barer. Her ligger London Transport Museum og Theatre Museum.
Kensington and Chelsea er en del av Londons «vestkant», og omfatter både fornemme boligstrøk som Kensington, Knightsbridge og Brompton sør for Hyde Park, og noen av Londons mest populære forretningsgater som Knightsbridge med Harrods, Europas største varehus. Her ligger også Victoria and Albert Museum, British Museum of Natural History, Royal Geographic Society, Imperial Institute, og den store konsertsalen Royal Albert Hall med 8000 plasser, berømt for sine promenadekonserter («The Proms»). Kensington Palace (1721), ved vestenden av Kensington Gardens, ble kongelig residens under Vilhelm 3. Her ble dronning Victoria født.
I sør ligger den tidligere arbeiderbydelen Chelsea, i dag et populært boligstrøk for blant annet kunstnere, med King's Road, en av de viktige handlegatene for moteklær. Her ligger også Saatchi Gallery, like ved Sloane Square.
Langs nordsiden av Hyde Park føres Oxford Street videre av Bayswater Road–Notting Hill Gate–Holland Park Avenue. Bayswater danner et stort hotelldistrikt omkring Paddington Station. Nord for Mayfair i St. Marylebone er Regent's Park med London Zoo og botanisk hage (Queen Mary's Rose Gardens), videre BBCs studioer, Madame Tussauds berømte vokskabinett, det nesten 200 meter høye Telecom Tower (tidligere Post Office Tower, bygd i 1964) og legegaten Harley Street.
Nord for Regent's Park ligger Primrose Park med utsikt over store deler av London. I distriktet St. John's Wood lengst nordvest i St. Marylebone ligger Lord's Cricket Ground. Videre nordover ligger blant annet den fornemme bydelen Hampstead med vakre hus og kirkegården hvor Karl Marx er gravlagt, og utfartsområdet Hampstead Heath. Lengst i nordvest ligger bydelen Harrow, kjent for sin eksklusive privatskole, Harrow School.
Det store flerbruksstadionet Wembley Empire Stadium med 90 000 sitteplasser ble innviet i 2007, og Royal Air Force Museum (Hendon) ligger også i Nord-London. Øst for Regent's Park ligger kultursenteret Kings Place, åpnet i 2008. Her ligger St. Pancras International, en togstasjon som ble renovert i 2007, med terminal for høyhastighetstog til kontinentet.
Londons «østkant» omfatter bydeler som Spitalfields, Whitechapel, Bethnal Green, Stepney, Limehouse, Poplar og Isle of Dogs i kommunen Tower Hamlets, og Shoreditch i Hackney. Området har økonomisk vært hardt rammet av industriens utflytting til de ytre delene av London-regionen og den reduserte aktiviteten i Londons havn, og folketallet har lenge gått sterkt tilbake. Sanering av de vidstrakte slumstrøkene begynte før andre verdenskrig og fikk fart ved de omfattende krigsødeleggelsene. Etter krigen er store områder bygd opp med kommunal boligbebyggelse.
Det tidligere dokkområdet, Docklands, som omfatter store arealer på begge sider av Themsen, ble i løpet av 1970- og 1980-årene sanert og utbygd til boliger og kontorer, og innbyggertallet i dette området har hatt en økning siden 1980-årene. Gigantprosjektet Canary Wharf Tower startet i Docklands i siste del av 1980-årene. I 1991 åpnet det 244 meter høye Canada Tower, tegnet av den amerikanske arkitekten Cesar Pelli. Bygget var ved åpningen Londons høyeste bygning. I 1996 ble store deler av bygningskomplekset ødelagt av en kraftig IRA-bombe.
Til sommer-OL i 2012 ble Queen Elizabeth Olympic Park i Stratford åpnet. Planleggingen begynte i 2003, London ble tildelt OL i 2005 og parken inneholder attraksjoner og boligområder i tillegg til fem idrettsarenaer. Blant attraksjonene er ArcelorMittal Orbit, en skulptur og et utsiktstårn med total høyde på 114,5 meter. Etter lekene ble området stengt og deretter gradvis åpnet for publikum etter hvert som det ble utviklet for videre og ny bruk. Etterbruken har blitt kritisert for å være bedre planlagt enn utført.
Blackheath i sørvestre London er en av Londons mange grøntområder
Pariserhjulet London Eye reist i forbindelse med tusenårsmarkeringen. Hjulet står ved Westminster Bridge på sørsiden av Themsen like overfor Parlamentet, og rager høyere enn både Big Ben og St. Paul's Cathedral.
Overfor Chelsea ligger arbeiderstrøket Battersea med stor park med fornøyelsespark, og overfor Westminster Lambeth med Lambeth Palace (offisiell residens for erkebispen av Canterbury), St. Thomas's Hospital (grunnlagt i 1106), den svære County Hall (1912–1922, tidligere sete for Greater London Council, nå hoteller), konserthuset Royal Festival Hall (1949–1951), The National Theatre, den katolske St. George's Cathedral og Imperial War Museum. Her ligger også det 135 meter høye pariserhjulet London Eye, bygd til «tusenårsfeiringen» i 1999–2000.
Den prektige Southwark Cathedral er for det meste fra 1200-tallet. Øst for denne ligger Londons nye rådhus (City Hall) i et særpreget kuppelformet glassbygg. Brixton (i Lambeth) har en av Londons største konsentrasjoner av innvandrere fra Karibia, Afrika og Asia, og har vært åsted for bitre sammenstøt mellom særlig svarte innvandrere og myndighetene.
Lenger øst ved Themsen ligger bydelen Greenwich. Det berømte Old Royal Observatory (1675–1946) er i dag museum. Verdenstiden, GMT (Greenwich Mean Time), angis etter den meridianen (nullmeridianen) som går gjennom Greenwich ved observatoriet. Her ligger også National Maritime Museum, som forteller om Englands sjøhistorie, samt Royal Naval College. Det berømte klipperskipet Cutty Sark og den nye Millenniumdomen ligger også her.
Videre østover ligger Woolwich med den 520 meter lange flosikringsdemningen, som sto ferdig i 1983 og skal beskytte Themsen og London mot springflo.
West London omfatter bydeler som Hammersmith og Ealing nord for Themsen, og Richmond, Kingston og Hounslow på sørbredden. Ved Themsen ligger Kew Gardens med den botaniske hagen; lenger vest Hampton Court Palace, Eton College og Windsor Castle. Den vestlige delen av London er økonomisk og støymessig dominert av den internasjonale lufthavnen ved Heathrow.
Greater London er omgitt av et «grønt belte» som søkes å holdes fritt for bymessig bebyggelse. Utenfor dette er det imidlertid vokst opp betydelige forstadsområder i de omkringliggende grevskaper, basert på pendling til London. Forstadsveksten går tilbake til begynnelsen av 1900-tallet og byggingen av den første «hagebyen», Letchworth, grunnlagt i 1903 av Ebenezer Howard.
Etter andre verdenskrig har forstadsveksten skjedd mer planmessig, med etablering av i alt åtte nye byer (New Towns) omkring London (Stevenage, Crawley, Hemel Hempstead, Harlow, Hatfield, Welwyn Garden City, Basildon og Bracknell), og flytting av arbeidsplasser og befolkning til en rekke eldre, etablerte byer (for eksempel Aylesbury, Bletchley, Luton, Chelmsford, Maidstone, Reading og Basingstoke).
Siden midten av 1960-årene har britiske myndigheter søkt å kanalisere veksten til områder utenfor den egentlige London-regionen, blant annet ved byggingen av Milton Keynes i 1967 og utpekingen av Peterborough i 1967 og Northampton i 1968 som «New Towns». Hensikten var å avlaste mer sentrale deler av London-regionen samt forsøke å bremse den sterke økonomiske og befolkningsmessige ekspansjonen i Sørøst-England.
Kommentarer (2)
skrev Lars Mæhlum
skrev hellin bø
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.