Liberalerna har sitt utspring i Sveriges første liberale parti, Frisinnade landsföreningen, stiftet i 1902. Det ble delt i 1923, da et mindretall som var motstandere av en programpost om alkoholforbud, brøt ut og dannet Sveriges liberala parti. Da forbudsspørsmålet igjen mistet sin aktuelle betydning, gikk de to partiene sammen i Folkpartiet.
Liberalerna og dets forløpere har spilt en sentral rolle i svensk politikk og hadde regjeringsmakten flere ganger før andre verdenskrig. Særlig under Karl Staaff, som var partileder fra 1905 til 1915, gjorde det en betydelig innsats for demokratiseringen av Sveriges forfatning.
Under ledelse av Bertil Ohlin fra 1944 til 1967 trådte partiet frem som et utpreget sosialliberalt parti med et program hvor de sosiale problemer inntar en bred plass, og hvor det private initiativ er knesatt, men under statlig kontroll.
Fra 1976 til 1982 var partiet igjen med i regjering, hvorav årene 1978 til 1979 var en ren ettpartiregjering under Ola Ullsten. Folkpartiet Liberalerna (som partiet het fra 1990 til 2015) deltok også i den borgerlige firepartiregjeringen ledet av Carl Bildt fra 1991 til 1994 og i den Fredrik Reinfeldt-ledete regjeringen fra 2006 til 2014. På tross av skepsis til å samarbeide med Sverigedemokraterna gikk Liberalerna inn i den nye borgerlige regjeringen 2022 med fem statsråder.
Kommentarer (2)
skrev Karl Robin Vidén
svarte Ida Scott
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.