Faktaboks

Offisielt navn
Laugstol Bruk A/S
Også kjent som

Interessentskapet Laugstol

Aktieselskapet Laugstol

Organisasjonstype
aksjeselskap
Stiftet
1873
Nedlagt
1939
Laugstol
Laugstol Brug. I midten tresliperiet, kraftstasjonen til venstre. Foto fra slutten av 1800-tallet.
Av /Anno Norsk skogmuseum.
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Laugstol Brug
Laugstol Brug
Av /Anno norsk skogmuseum.

Laugstol Brug var et tresliperi i Eidet i Skien, Telemark, startet i 1873. Det var industriherrene H. C. Hansen, Nils Kittelsen og Gunnar Knudsen (senere statsminister) som grunnla bedriften.

Laugstol Brug bygde i 1885 et vannkraftverk, som ble det første elektrisitetsverket i Norge som produserte vannkraft og solgte strøm til vanlige abonnenter – bare seks år etter at Thomas Edison hadde oppfunnet glødelampen. Kraften var egentlig tiltenkt bruk i bedriften, men da produksjonen ble større enn det man hadde bruk for, ble det overskytende solgt til vanlige forbrukere. At behovet ikke var så stort kan vel tilskrives at det kun var snakk om elektrisitet til belysning, og ikke til drift av slipesteinene.

Tresliperiet ble nedlagt i 1939, mens fallrettighetene ble overtatt av det interkommunale Skiensfjorden kommunale kraftselskap, som senere fusjonerte inn i Skagerak Energi. Navnet Laugstol ble vekket til live igjen i 2015, da Skagerak Elektro byttet navn til Laugstol AS. Selskapet er et installasjons- og entreprenørfirma med hovedkontor i Porsgrunn.

Historikk

Interessentselskapet Laugstol ble dannet i 1873 etter initiativ av Hans Abraham Hansen, sønnen Hans Carl Hansen og den førstnevntes svigersønn, Nils Kittilsen. Dette var de samme personene som i 1870 etablerte firmaet Kittilsen & Hansen for å starte Telemarks første tresliperi. Til forskjell fra den gang var flere interessenter med denne gangen, blant andre ingeniør og senere statsminister Gunnar Knudsen. Andre parthavere var brukseier Math. Hanssen, grosserer Anth. Bruun, kjøpmann Joach. Olsen og landhandler O. A. Olsen.

I utgangspunktet ville interessentene bruket navnet «Skiens Træsliberi», men ble nektet dette av Union som hadde rettighetene til navnet, og som var i ferd med å starte egen treforedlingsvirksomhet i Skien.

Laugstol Bruk ble anlagt ved de såkalte Broene på øya Eidet i sentrum av Skien, ved Bollefossen, og var for sin tid en stor bedrift. Som så mange andre tresliperier, kombinerte Laugstol-bruket tremasseproduksjon med sagbruksdrift. Lønnsomheten til sagbruket var imidlertid dårlig og det ble derfor avviklet allerede i 1878.

Det var Hans Carl Hansen som ble bestyrer på Laugstol Bruk, en stilling han hadde inntil han i 1876 flyttet til Larvik for å bygge opp Fritzøe tresliperi for kammerherre Frederik Wilhelm Treschow i Larvik. Hansen solgte sin andel i Laugstol Bruk i 1880, da han satte i gang med å bygge opp sitt eget tresliperi i Skien, Solskinna Bruk, som også ble anlagt på Eidet. På rekke og rad utover øya lå tresliperiene Laugstol Bruk, Kittilsen & Hansens Træsliberi og Solskinna Bruk. På andre siden av kanalen, på Smedøya, lå Union Bruk. Senere ble det anlagt flere treforedlings-fabrikker fra vika og utover øyene i Skien.

Abraham Carlsen overtok bestyrelsen av Laugstol Bruk etter H. C. Hansen, fra 1896 etterfulgt av ingeniør Stian Holte.

Produksjon ved tresliperiet

Tresliperiet ved Laugstol kom i drift i 1874 og var beregnet for en årlig produksjon av cirka 1500 tonn 50 prosent våt tremasse. Driften ble satt i gang med en vannturbin på 200 hestekrefter som drev to slipeapparater levert av Myrens Verksted i Kristiania. I 1878 ble sliperiet utvidet med ytterligere én turbin, nå på 220 hestekrefter, og to nye slipeapparater.

I 1887 ble begge turbinene byttet ut. Produksjonen hadde kommet opp i over 3500 tonn 50 prosent våt tremasse, men maskineriet hadde kapasitet til ytterligere 1000 tonn. Sliperiet sysselsatte omkring 50 arbeidere.

Elektrisitetsverket

Laugstol kraftstasjon
Fra maskinsalen i kraftstasjonen.
Av /Anno Norsk skogmuseum.
Lisens: CC BY ND 2.0

I 1885 ble det i stedet startet et elektrisitetsverk i tilknytning til tresliperiet og i 1890 også et gassverk. Laugstol Elektricitetsverk var det første i Norge, anlagt bare noen få år etter at den elektriske belysningens far, Thomas Alva Edison, lanserte sin glødelampe.

Selve kraftverket utnyttet fallet på cirka 5 meter mellom Hjellevatnet og Bryggevatnet i Skien. Kombinasjonen av tresliperi og elektrisitetsverk ga seg utslag i en spesiell anordning hvor en vannturbin med tannhjulsutveksling drev en aksling med en dynamo i den ene enden og et slipeapparat i den andre. Aggregatet besto av en francisturbin og en likestrømsgenerator. Opprinnelig ble elektrisitetsverket anlagt for å gi brukene og kanalen på Eidet belysning. I 1889 ble det investert i et fullstendig nyanlegg med to nye dynamoer og en turbin på 180 hestekrefter. Dette kunne drive 1100 elektriske glødelamper.

I forbindelse med en større ombygging i 1898, hvor maskineriet ble fornyet og utbedret, ble det også laget et helt nytt vanninntak. Samtidig ble det anskaffet nye turbiner fra Kværner Bruk i Kristiania på 750 hestekrefter. Produksjonen av tremasse kom i det påfølgende året opp i 5000 tonn. Også i 1908 skal det ha blitt foretatt en større ombygging.

Moderniseringen av driften var viktig for å øke tremasseproduksjonen og bedre lønnsomheten, men produksjonen av elektrisitet skulle vise seg å bli stadig viktigere for virksomheten på Laugstol Bruk. Kapasiteten og ledningsnettet ble stadig utvidet. Samtidig ble buelamper og elektriske motorer oppfunnet.

I 1913 var det 16 000 lamper og 15 elektriske motorer som ble drevet med strøm fra Laugstol elektrisitetsverk. Skien kommune hadde lenge kjøpt strøm fra verket for belysning av plasser og enkelte gater, Rådhuset, kirken, brannstasjonen og folkebadet.

Historien til Laugstol bruk som kraftverk er ikke unik. Kjøp av rettigheter i vannfall ble en lønnsom investering for treforedlingsselskapene. I dag er de fleste tresliperiene nedlagt, og i stedet erstattet av kraftstasjoner.

Union på eiersiden

Union Co. overtok i 1916 aksjemajoriteten i Laugstol Bruk, slik Union også gjorde med Laugstols nabobedrifter Grubbe Bruk og N. Kittilsen. Under Unions eiertid økte produksjonen av tremasse ytterligere. Det ble produsert 6500 tonn 50 prosent våt tremasse i 1910, mot nærmere 10 000 tonn ti år senere. Antall slipesteiner økte fra fire til fem. Samtidig ble turbinkraften utbygget til 1200 hestekrefter.

I 1920 sysselsatte Laugstol Bruk 40 arbeidere. De tre gamle sliperiene som Union overtok i 1916 var imidlertid ustabile i drift, de hadde blitt gammeldagse og dårlige. I slutten av 1920-årene produserte de samlet rundt 17 500 tonn tremasse, mot 8300 tonn i gjennomsnitt i 1930-årene. Like før andre verdenskrig ble tresliperiene nedlagt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Coll, Axel Ludvigsen 1900: Skiensfjordens Industri i tekst og billeder. Kristiania: A. M. Hanches Forlag.
  • Hansen, Hans Carl (H. C.) 1905: «Fra Træslibningens barndom i Norge». I Den norske Træmasseforenings 15-års jubileumsskrift.
  • Kittilsen, Ingolf 1940: H. A. Hansen Bakkene og hans etterkommere. En Haugianers liv og virksomhet i Skiens-distriktet 1834-94. Oslo: Fabritius & Sønners forlag.
  • Kittilsen, Ingolf 1944: H. C. Hansen 1844- 1944. En foregangsmann i den norske tremasseindustri. Oslo: Fabritius & Sønners Forlag.
  • Kittilsen, Ingolf 1953: Trekk fra Union-konsernets datterselskapers historie. Oslo. Maskinskrevet.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg