Navnet «Lateranet» kommer fra den antikke betegnelsen på stedet der kirken står, Horti Laterani, eller «de lateranske hager». Hagene, som egentlig var et stort parkanlegg, tilhørte i det første århundret evt. den romerske familien Lateranus, men ble senere keiserlig eiendom og brukt som militærleir, castrum. I senantikken, på begynnelsen av 300-tallet, lot Konstantin den store militærleiren rive, og donerte området til paven og biskopen av Roma, Miltiades. Sistnevnte oppførte en kristen basilika på stedet etter ediktet i Milano i 313 evt., da kristendommen ble legalisert i Romerriket.
Basilikaen ble innviet i 324 evt. av pave Sylvester 1 og dedikert til Frelseren. Lateranus-familiens domus, palass, som utgjorde en sentral del av eiendommen, ble gjort til pavens hovedsete, og dermed ble også basilikaen pavens hovedkirke og Romas første katedral. Den senantikke basilikaen var femskipet, med et høyt midtskip med et klerestorium som sluttet i en apside, og fire lange sideskip som var adskilt av søylerekker. Den nåværende basilikaen er også femskipet, og følger stort sett den senantikke grunnplanen.
På Konstantin den stores tid ble det lagt et åttekantet baptisterium til bygningen, San Giovanni in Fonte. Baptisteriet kan ha vært bygget på et tidligere badeanlegg, som utgjorde en del av Lateranus-familiens domus. På 400-tallet ble baptisteriet utsmykket med åtte antikke porfyrsøyler som fremdeles står der. Baptisteriet var lenge den eldste og eneste dåpskirken i Roma. Lateranobeliskens base fra 1500-tallet (se nedenfor) har en innskrift som forteller at Konstantin den store ble døpt der i 324, men denne påstanden motsies av historiske kilder, som vitner om at keiseren lot seg døpe på sitt dødsleie i Nikomedia i 336 evt. Den første basilikaen i Lateranet, med baptisteriet, er under alle omstendigheter tett knyttet til Konstantin og hans tid i Roma, og forble et viktig historisk sted; også etter at Konstantin hadde flyttet rikets hovedstad til Konstantinopel og Romerriket hadde blitt delt i øst- og vestromerriket.
Basilikaens skatter ble plyndret av goterne under Alarik 1 i 410 evt. og av vandalene under Genserik i 455.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.