Laokoon

Laokoon er en gresk sagnfigur. Laokoon er kjent fra den etterhomeriske poesien, og er en figur i Vergils Aeneiden.

Ifølge sagnene var Laokoon prest i Troja. Da grekerne på slutten av trojanerkrigen lot som om de dro bort og etterlot seg den berømte trehesten, advarte Laokoon sine landsmenn mot å tro på at dette var en gave fra grekerne til gudene og foreslo at istedenfor å føre trehesten inn i Troja burde de brenne den eller styrte den i havet. Da kom to mektige slanger inn fra havet, de slynget seg om Laokoon akkurat da han var iferd med å foreta en ofring, og også om hans to unge sønner, og kvalte dem alle til døde.

Også greske diktere, blant annet Bakkhylides og Sofokles, brukte dette sagnstoffet. Laokoongruppen i Vatikanmuseet og et veggmaleri i Pompeii er de mest kjente kunstneriske fremstillinger av Laokoon. Den antikke skulpturen av Laokoon og hans to sønner i kamp med slangene inspirerte Gotthold E. Lessing til sitt verk om billedkunstens og diktekunstens virkemidler og begrensning (Laokoon, oder über die Grenzen der Malerei und Poesie, 1766).