Løkendrakt kvinne

Løkendrakta har samme broderi på alle deler av bunaden. Skjortebroderiet er i hvitsøm.

Løkendrakt kvinne
Av /Norsk bunadleksikon.

Løkendrakt kvinne er en bunad fra Østfold, som ble utviklet av Østfold Bondekvinnelag, og satt i produksjon i 1949. Bunaden er en fri komposisjon uten tilhørighet i gammel draktskikk fra Østfold, og er lagd på samme måte som veldig mange bunader rundt i landet.

Faktaboks

Bondekvinnelaget fikk med seg Halfdan Arneberg til å utarbeide mønsteret på bunaden. Han var overlærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, og medvirket til utarbeiding av mange ulike bunader på den tida.

Til broderimønsteret på bunaden og skjorta hentet en inspirasjon fra et rosemalt skap fra garden Lille Løken i Trøgstad. Skapet er nå i Trøgstadstua på Norsk Folkemuseum i Oslo. Antakelig er kunstneren bak skapet Erich Fredrich Holmgreen. Han var født i Fredrikshald og tok malerutdanning i København. I 1770 fikk han borgerskap i Fredrikshald, men etablerte seg seinere på landsbygda i Østfold. Særlig virket han i Eidsberg og Trøgstad. Det er bevart en god del møbler og inventar som en regner med er dekorert av ham.

Fargene i broderiet er hentet fra de malte motivene, og i begynnelsen ble garnet plantefarget etter 1700-tallsbeskrivelsen som østfoldpresten Wilse nedtegnet. Kochenille, lyng, steinlav, krapp og indigo ble benyttet til farging. I dag plantefarges ikke garnet lenger.

Bunaden lages også i barnestørrelser, med forminsket broderimønster.

Draktdeler

Livkjole

Stakk og liv er sydd sammen, og lages i ullstoff. Livet lukkes med tre par hekter, og har ullgarnsbroderi både på forstykkene og ryggen. Stakken er foldelagt, og har en brei bord nederst, med broderi som på livet. Livkjolen har belte i samme stoff, og det holdes sammen med ei forgylt spenne foran. De første bunadene som ble lagd, var uten belte.

Bunaden produseres i blått og svart.

Skjorte

Skjorta er i hvitt lin, og har broderte blomstermotiver på krage, bryst, halsåpning og håndlinninger, i hvitsøm. I tillegg er det trådtunger rundt kantene på krage og linninger. De første bunadene som ble lagd, hadde som regel liggende krage, mens flertallet av bunadbrukerne i dag velger ståkrage.

Hodeplagg

Lua er i samme stoff som livkjolen, og har broderier langs framkanten.

Lomme

Løslomma er i samme stoff som livkjolen, og har tilsvarende broderi foran. Den hektes i beltet eller ei trådhempe på livet, med krok og lås.

Ytterplagg

Det er utarbeidet både trøye og kep til bunaden. Kepen er halvlang, har nedbrettet eller stående krage og holdes sammen i halsen med ei spenne. Trøya går til livet, har vide ermer som er rynket til skulderstykket, og holdes sammen foran med ei spenne i halsen.

Metall

Smykkene til bunaden er også tegnet av Halfdan Arneberg, og var ferdig i 1952. De består av ei rund sølje med heng, ei halssprette som kan være med eller uten heng, hekter til livet, spenne til belte, jakke og kep, mansjettknapper og skospenner. Alt lages i forgylt sølv, og mønsteret er inspirert av de samme blomstermønstrene som i bunaden for øvrig. Veskelåsen er i messing. Det er i seinere tid også lagd to ulike par øredobber, sølvbelte og ring i samme stil som det øvrige sølvet.

Strømper

Det brukes mørke strømper til bunaden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Heidi Catrin Lithander Byvold

Hei. Ser at det står at Liers Husflid bruker andre materialer i sine bunader. I Liers sine bunader brukes det blå og svart toskaft fra Gudbrandsdalen Uldvarefabrik og ullgarn fra Rauma. Bygdekvinnelaget søkte om patent i 2005, men fikk avslag på alle punkter. (saksnr 200502871)

svarte Barbro Tronhuus Storlien

Takk for innspill. Jeg skal endre teksten slik at den blir riktig. Beste hilsen
Barbro

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg