Lågøya er en øy som ligger nordvest for Nordaustlandet på Svalbard. Den er skilt fra Nordaustlandet av Franklinsundet. Den er 14 kilometer (km) lang og 12 km bred. Arealet er 103,5 kvadratkilometer, høyeste målte punkt er 55 meter over havet på østsiden av øya. Øya ligger i Nordaust-Svalbard naturreservat.
Lågøya
Geologi
Øya er dannet hovedsakelig av leirstein, siltstein og kvartsitt. Den har ikke permanent isdekke. Kystlinjen er preget av bukter, laguner og store strandflater. Hele interiøret har mange vann med Lågøyvatnet i sør som det største.
Kulturminne
En enkel fangsthytte ble satt opp ved Mollbukta på østsiden av øya i 1908. John Sverdrup Zakariassen ledet en gruppe på seks menn fra Tromsø, og fartøyet Anna lå i bukten gjennom vinteren. Fangsten ble 30 isbjørner og 13 rev. Hytta ble senere brukt en kort tid i februar 1924 av en fangstgruppe ledet av Oskar Meyer Olsen i 1923−1924. Fangstmennene brukte i tillegg flere andre hytter på den nærliggende delen av Nordaustlandet. I 1928−1929 brukte Karl J. Bengtsen, hans sønn Kåre og Bergeton Johansen hytta. Fartøyet de ankom i ble tidlig skrudd ned av isen, og sommeren 1929 rodde mennene i lettbåten i 18 dager til Ny-Ålesund. Fangsten ble seks isbjørner og 12 rev.
Hytta er høyt prioritert i Sysselmesterens kulturminneplan, men er i dårlig stand.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Hjelle, Audun (1993): Svalbards geologi. Norsk Polarinstitutt Polarhåndbok nr. 6, Oslo
- Lønø, Odd (2014): Norske fangstmenns overvintringer på Svalbard og Jan Mayen 1795−1973. Svalbard Museums skrifter nr. 1
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.