kunsthåndverk og design i Danmark

Fra omkring 1050 ble flere av Danmarks kirker oppført i granitt og tegl. Bygningene var først enkle, ofte konstruert over et hovedrom, skip, uten tårn. Menn og kvinner hadde hver sin inngang.

Utover århundrene fikk steinhoggeren en mer dominerende rolle. Relieffer og skulpturer ble et mer vanlig syn på kirker i de større handelsstedene. I Ribe domkirke er en trekantformet relieff fra omkring 1200 bevart. Motivet illustrerer blant annet Jomfru Maria og Kristus.

Et høydepunkt under gotikken er Egebjergkrusifikset (ca. 1300) i Haderslev domkirke. Det måler 352 centimeter og er skåret i furu. Viktig er også dronning Margretes sarkofag i Roskilde Domkirke, utført i marmor i 1423. Den er dog rekonstruert og ikke helt tro mot den originale utførelsen.

På det keramiske området har Danmark gjort seg sterkt gjeldende. Nordens første fajansefabrikk, Store Kongensgade, ble etablert i København i 1722, og ble etterfulgt av en lang rekke fabrikker utover i århundret. Da Den Kongelige Porcelainsfabrik i København startet sin virksomhet i 1779, fikk Danmark en varig framtredende plass innenfor denne prestisjefylte grenen av kunstindustrien. Flora Danica- og stråmønster-servisene, som ble lansert kort etter grunnleggelsen, er fortsatt i produksjon. I 1885 ble arkitekten Arnold Krog kunstnerisk leder ved fabrikken, som på dette tidspunktet hadde stagnert. Han gjenopptok underglasurmaleriet og fornyet formene til stråmønsteret, og skapte servisene Musselmalet halvblonde og Musselmalet helblonde.

En annen viktig produsent var Bing & Grøndahl, etablert i 1853. Fra midten av 1800-tallet produserte de flere av Bertel Thorvaldsens verker i uglasert porselen. Som konkurrenten satset de også på underglasur. Pietro Krohn sitt Hejrestell fikk stor oppmerksomhet under Verdensutstillingen i 1889.

På grunn av sine rike forekomster av leire har det lenge funnes mange keramiske verksteder rundt omkring i landet. P. Ipsens Enke ble etablert i 1843 av Peter Ipsen i 1843. Etter han døde i 1860 overtok enken verkstedet, derav navnet. Deres tidlige produksjon ble utført i lavbrent, gulaktig keramikk, gjerne basert på klassisismens former.

Kähler ble etablert av Herman J. Kähler i byen Næstved i 1839. Sønnen Herman A. Kähler var dog den som gjorde firmaet verdensberømt. De har samarbeidet med anerkjente arkitekter, kunstnere og formgivere siden den gang. I dag fungerer bedriften som et varemerke i Rosendahl Design Group.

Den kulturelle blomstringen på begynnelsen av 1800-tallet er forbundet med en rik tid i dansk møbelkunst, som da falt sammen med empirestil og biedermeier. Her kom en sunn, enkel borgerlighet preget av utsøkt håndverk til uttrykk.

I en forfinet form gjenoppstod møbelkunsten hundre år senere. Kaare Klint stod sentralt, i en periode da dansk møbelkunst erobret verden. Konkurranser og utstillinger som ble arrangert av Københavns Snedkerlaug fra slutten av 1920-årene, ble viktige. Under Scandinavian design-perioden spilte danske møbelarkitekter en sentral rolle. Navn som Finn Juhl og Hans Wegner og mange andre danske møbelarkitekter er representert i alle framstillinger av møbelkunst på 1900-tallet.

Arkitekten Arne Jacobsen var toneangivende allerede i 1920-årene. Men det var med masseproduserte møbler i laminert tre, som stolene Mauren og Syveren, han nådde ut til et bredt forbrukermarked. Designeren Verner Panton brøt på mange måter med danske håndverkstradisjoner og tegnet populærkulturelle og avantgardistiske møbler og interiører. Han fikk større nedslag internasjonalt enn i Danmark, som med interiøret til Hotel Astoria i Trondheim.

Omkring 1900 var Thorvald Bindesbøll den store stjernen blant danske formgivere. Han var et multitalent som arbeidet med en rekke anerkjente verksteder og produsenter.

For gullsmeden A. Michelsen laget han en rekke bemerkelsesverdige korpusarbeider. Artiskokskålen (1898) er komponert som en artisjokk, som navnet tilsier. Men det er ikke en naturalistisk utførelse, men heller en japansk fortolkning. Et av Bindesbølls mest progressive gullsmedarbeider fra den tiden er en vase med horisontale lyn dekket av skyformasjoner. Uttrykket er nærmest tegneseriepreget.

Den klassiske etiketten til Carlsberg Pilsner er tegnet av Bindesbøll, utført i 1904.

I gullsmedfaget kan Danmark også stille med verdensnavnet Georg Jensen. Hans korpusarbeider i hammerslått sølv skapte en stil som ble etterfulgt av andre gullsmeder.

Firmaet ble etablert av Georg Jensen i 1904. Han var utdannet billedhogger og arbeidet i en periode som modellør for Bing & Grøndahl. Ikke lenge etter etableringen ble han etterspurt av Københavns borgerskap. Samtidig ble han lagt merke til i Tyskland. Jensens arbeider var den første tiden lite personlige, snarere en forsiktig tolkning av skønvirkestilen. Omkring 1920 blomstret han og laget flere overdådige korpusarbeider i nybarokk stil. Der fikk han vise sitt skulpturale talent.

Flere av Jensens medarbeidere fikk en sentral rolle i dansk design og gullsmedkunst, viktigst av dem var Johan Rohde, Sigvard Bernadotte og Kay Bojesen. Rohdes enkle og tidløse kanne fra 1920 i nyklassisistisk stil var nærmest en forgjenger til funksjonalismen.

Allerede som 22-åring åpnet Hans Hansen forretning i Kolding i eget navn. Verkstedet laget opprinnelig mest mindre ting, som bestikk og smykker. Bestikket Arvesølv ga firmaet en fantastisk opptur. Han ansatte senere Einar Olsen, en tidligere gullsmed hos Georg Jensen, til å tegne korpusarbeider for ham. Senere gikk sønnen Karl Gustav Hansen i lære hos Olsen. De tidlige arbeidene røper en viss innflytelse fra tysk modernisme, som Bauhaus-skolen og designeren Marianne Brandt. Da faren døde i 1940, overtok han virksomheten.

Karl Gustav Hansen ble i løpet av de kommende tiårene en av Danmarks fremste korpusdesignere. I 1950-årene laget han noen av de mest fornemme te- og kaffeservisene i Scandinavian design-tradisjonen. Et eksempel er en tekanne i myk organisk stil, som han formga i 1952 og som nå er i Kunstgewerbemuseum Zürich sine samlinger. I perioden fra 1953 til 1969 var Bent Gabrielsen leder av smykkeavdelingen.

Etter andre verdenskrig opplevde dansk gullsmedkunst en renessanse. Både produsenter og designere var sultne på å lage nye arbeider, tuftet på funksjonalismen, men i en mykere stil.

For firmaet Carl M. Cohr formga Hans Bunde flere klassikere. En av de mest kjente er en vase fra 1963 med med en kraftig innsnevring mot midten og en langstrakt, bueformet åpning. Ellers så var Henning Koppel den som manifesterte dansk korpussølv på det internasjonale markedet. Da Koppel kom til Georg Jensen i 1945 fornyet han firmaets profil. Verdenskjent er muggen Den gravide And (1952) og Fiskefad (1954). Til tross for sin «enkle» form er de uhyre vanskelig å lage, da de er slått opp fra én enkelt sølvplate. Et av hans aller mest kompliserte korpusdesign var et mer enn 70 centimeter langt lokkefat (1956).

Georg Jensens yngste sønn, Søren Georg Jensen, var sammen med Koppel Georg Jensens viktigste korpusformgiver i 1950/1960-årene. Hans arbeider er mer stringente og påvirket av modernismens geometriske design. De er ofte konstruert over sylinder, kule og sirkel.

På 1900-tallet var en rekke profilerte smykkedesignere aktive. De første tiårene var Georg Jensen og Mogens Ballin førende. Ballin var inspirert av både Bindesbøll og tysk jugendstil. Det avspeiler seg også i flere arbeider. Under noen år drev han også forretningen med Siegfried Wagner. Sistnevntes smykker viser til stor influens fra tysk samtidig gullsmedkunst. I mellomkrigsårene mistet dansk smykkekunst noe av spensten, men det var unntak. Karl Gustav Hansens modernistiske smykker holdt en høy standard.

1950- og 1960-årene var imidlertid et høydepunkt for dansk gullsmedkunst. Med formgivere som Nanna Ditzel, Bent Gabrielsen og Bent Knudsen fikk danske smykker stor oppmerksomhet. I tillegg designet Henning Koppel flere brosjer og andre smykker som skapte blest og fornyet interesse, både nasjonalt og internasjonalt. 1970-årene og kommende tiår var preget av individualistisk smykkekunst, som hos gullsmeddesigneren Thor Selzer.

Svenske Vivianna Torun Bülow-Hübe begynte å designe for Georg Jensen i 1967. Samarbeidet som pågikk over lang tid resulterte i flere klassikere. Mest kjent er hennes minimalistisk utformede armbåndsur Vivianna (1969), med åpen lenke og tallskive uten tall. Brosjen Möbius fra 1968 er komponert med et Möbiusbånd som utgangspunkt.

Som i de fleste andre land opplevde Danmark en nedgang i interessen for korpussølv fra 1960-årene og utover. Men det er allikevel noen gullsmeder som ønsket å videreutvikle faget. En av de mest interessante er Allan Scharff. Han arbeidet i en periode for Georg Jensen, men har i hovedsak hatt eget verksted. Hans formspråk er elegant og meget presist. Alle vinkler og spenningspunkter er tatt til det ytterste. Som korpusdesigner har Scharff hatt en spesiell interesse for å lage abstrakte fortolkninger av ulike fugler.

I 1993 ble han tildelt utmerkelsen Årets europeiske kunsthåndverker av World Crafts Council. Innen kirkesølv har Scharff, sammen med Hans Bunde og Bent Exner vært en av de fremste.

Den Kongelige Porcelainsfabrik fortsatte å dominere dansk keramisk industri på 1900-tallet. Vaser og annet prydgods i underglasur bidro til fabrikkens dominans. Svenske Patrick Nordström la fra 1912 grunn til en fremskutt posisjon for fabrikksmessig produksjon av eksklusivt steingods. Carl Hallier overtok og videreutviklet form- og glasurrepertoaret. Kunstnerstaben ble kontinuerlig fylt på med dyktige utøvere som Gerhard Henning, Arno Malinowski og Bode Willumsen.

I periodene 1909–1915 og 1920–1925 da Henning var tilknyttet Kongelig Dansk laget han noen av de vakreste skulpturene. Disse var gjerne med mytologisk og seksuell undertone, fordekt i skikkelser som fauner og nymfer. I mellomkrigsårene laget Thorkild Olsen gode produkter, som klassisistiske vaser i krakelert glasur og serviset Corinna (1934). Axel Salto kom til fabrikken som frilanser rundt 1934. Hans vaser og kunstgods i steingods bidro til internasjonal anerkjennelse, med Grand Prix på Verdensutstillingen i Paris 1937 som et høydepunkt.

Fra 1949 var Nils Thorsson fabrikkens kunstneriske leder. Han utviklet en rekke nye glasurer og samarbeidet tett med fabrikkens andre utøvere. I Scandinavian Design-perioden opplevde fabrikken et oppsving på servisefronten. Gertrud Vasegaard, Henning Koppel og Magnus Stephensen formga flere sterke produkter.

Hos Bing & Grøndahl jobbet kemikeren Busch Jensen med å utvikle nye glasurer tidlig på 1900-tallet. Han ble i 1916 avløst av Hans Madslund. Nye og gamle glasurer ble gjennomgått og brukt av Jean Gauguin til ekspressive skulpturer i keramikk. Gertrud Vasegaard kom til fabrikken i 1947. Hennes luksuspregede hverdagsvarer i grå glasert steingods vitner om en keramiker med god formforståelse.

Danmark har en rik keramisk industri. Hovedsete for denne er på Bornholm. Der har keramikken blomstret kraftig under 1900-tallet. På øya har L. Hjorth og H. A. Kähler i ulik grad fulgt med på utviklingen. I 1940-årene og utover formga Nils Kähler både bruksting og kunstgods. Hans høybrente keramikk i mørkebrunt gods med blå glasur er av gjennomgående god kvalitet. Saxbo var fra 1930-årene en av de viktigste innen serieprodusert kunstkeramikk. Formgivere som Axel Salto, Eva Stæhr-Nielsen og Edith Sonne Bruun inspirerte til en teknisk og kunstnerisk kvalitetsheving.

På fajansefabrikken Aluminia var det i 1950- og 1960-årene flere interessante panskandinaviske samarbeider. På Nymølle formga Bjørn Wiinblad mange dekorativere arbeider. De kan ses på som forberedelser til de større oppgavene han leverte senere.

Designeren og samfunnsrefseren Poul Henningsen revolusjonerte i 1920-årene belysningsfeltet. Til verdensutstillingen i Paris 1925 laget han en kolleksjon med utgangspunkt i egne analyser av lysets spredning. Intensjonen bak undersøkelsene var å lage lamper som ga en god allmenn belysning og som ikke blendet. Den grunnleggende konstruksjonen var basert på en rekke skjermer av ulik størrelse og vinkler som fordelte lyset jevnt over en viss flate. I løpet av noen år fikk Henningsen internasjonal anerkjennelse for lampene som gikk under navnet PH.

I mellomkrigsårene ble det større fokus på hygiene og renslighet. Med elektrisitetens inntog ble støvsugeren alt mer utbredd. Firmaet Fisker & Nielsen åpnede i 1906 en fabrikk for elektromotorer og i 1910 lanserte de en støvsuger. I 1922 kom modellen Nilfisk L10, en torpedoformet støvsuger med langt håndtak. Deres største suksess var derimot Nilfisk G70 (1958). Støvsugeren er formet som en liten tønne i stål med lang, bevegelig slange. Det grunnleggende designet er gjenkjennelig for mange av dagens Nilfisk-støvsugere. Fisker & Nielsen står også bak motorsykkelmerket Nimbus.

Det verdenskjente elektronikkfirmaet Bang & Olufsen (B&O) ble etablert i 1925. De kom straks til å bli en av de mest betydelige radioprodusentene i det ekspanderende markedet. Deres radiokabinett var mer å oppfatte som en møbel. I 1930-årene kom flere modeller i strømlinjeformet design. Materialene var tidstypiske – laminert tre og bakelitt. Helt siden etableringen har B&O satset på slående design. I nesten tre tiår var Jacob Jensen deres ledende formgiver, og med hans minimalistiske produkter ble B&O verdenskjent.

Etter andre verdenskrig var designkontoret til Acton Bjørn og Sigvard Bernadotte ledende. De stod bak en rekke klassikere, deriblant Margrethe-bollen (1954) i slagfast melamin plast. For Brdr. Carlsen formga de regnemaskinen Contex-10 i 1957. Contex ble en internasjonal suksess og solgte i underkant av en million eksemplarer.

Jens Quistgaard utmerket seg som en meget allsidig designer. Hans bidrag til kunstindustrien var store. Allikevel er det et av hans mest alminnelige design som påvirket dagliglivet til danskene, en hermetikkåpner (1950) for Raadvad, som grunnet utformingen fått kallenavnet Hajfinnen. Raadvad er et gammelt industrikonsern, etablert i 1758. I slutten av 1800-tallet begynte produksjonen av brødskjærere. De ble en stor suksess og kom stadig i nye varianter og var å finne i de fleste danske hjem. Omkring 1952 videreutviklet firmaet Eva Solo en ny brødskjærer som attpåtil kunne skjære kjøttpålegg og grønnsaker. Med sin organiske formgivning og tidsriktige farger ble den en alvorlig konkurrent for Raadvad.

Andre produsenter som dominerte design til kjøkkenet er Bodum og Stelton. I 1974 lanserte Bodum presskannen Bistro. For skandinaver var det en stor nyhet da de ellers var vant til traktekaffe eller kokekaffe. Senere har kaffevanene forandret seg, og firmaet fortsetter lage produkter tilpasset forandringene i markedet.

Stelton ble etablert i 1960 og satset fra starten på kvalitetsprodukter. Arne Jacobsens Cylinda-line (1967) ble lansert etter tre års produktutvikling. Det viser hvor nøye firmaet er på å perfeksjonere varene før de kommer på markedet. Deres mest kjente produkt er Erik Magnussens termokanne EM77 som skulle komplettere Cylinda-line. De produserer også flere av Tias Eckhoffs bestikk. Et annet ikonisk produkt er Ole Jensens oppvaskkum i gummi, designet i 1996 og i produksjon fra 2002.

Danmarks mest kjente designprodukt, uten sidestykke, er Lego. Firmaet ble etablert i 1932, men det var først etter andre verdenskrig at de kjente legoklossene i plast ble produsert. En plastsprøytemaskin ble innkjøpt i 1947, og i 1949 ble Lego byggeklosser lansert. Det var først i 1958 at legoklossen fikk den endelige formen den fortsatt har i dag. Etter hvert har Lego blitt utviklet til å omfatte mer kvalifiserte konstruksjonsleker for barn og voksne i alle aldre. I dag er Lego en av verdens største lekeprodusenter.