Kuiperbeltet

Opphav
Kenneth Edgeworth postulerte i 1943 at det eksisterer et belte av små objekter utenfor Neptuns bane hvorav Pluto, som ble oppdaget i 1930, var til da det eneste kjente objektet. I 1949 utdypet han denne teorien i en artikkel i det anerkjente engelske tidsskriftet Monthly Notices of the Royal Astronomical Society.
Uten å referere til Edgeworths artikkel, lanserte Gerard Kuiper to år senere i bokform sin teori om et lignende transneptunsk belte. De mente at stoff som ble til overs etter dannelsen av solsystemet, ville klumpe seg sammen til små legemer. Kuiperbeltet ble i utgangspunktet foreslått for å løse mysteriet om hvor kometer kommer fra. I motsetning til Edgeworth, mente Kuiper at gravitasjonen fra Neptun og Pluto hadde sparket objekter, som opprinnelig måtte ha befunnet seg der, utover og ble opphav til kometer.
Omfang
Kuiperbeltet strekker seg fra 30 til 55 AU (astronomiske enheter) fra Solen. Kuiperbeltet kan inneholde flere hundre tusener isholdige objekter og muligens billioner eller flere kometer. Kometer med kortere perioder enn 200 år antas å ha sitt opphav her, mens kometer med lengre perioder trolig kommer fra oortskyen.
Observasjoner

Fordi Kuiperbeltet er så langt unna Jorden, er det vanskelig å observere herfra. I 1992 ble det første kuiperbelte-objektet (KBO) foruten Pluto funnet. Flere av disse objektene, også kalt transneptunske objekter, er som dvergplaneten Pluto i 2:3-resonans med Neptun, det vil si at de gjør to omløp om Solen mens Neptun gjør tre.
Det er observert over 1000 KBO-er. Blant disse er dvergplanetene Pluto, Haumea, Makemake og Eris. Et annet nevneverdig KBO er Sedna.
Romfartøyet New Horizons er det første romfartøyet som har studert en KBO på nært hold, nemlig Pluto, som ble flydd forbi i 2015. I januar 2019 passerte romfartøyet 3500 kilometer fra kuiperbelte-objektet (486958) Arrokoth (2014-MU69) som, i en avstand av 6,4 milliarder kilometer fra Jorden, er det fjerneste objektet en romsonde har observert på nært hold.
Kommentarer (2)
skrev John Engebretsen
svarte Marit M. Simonsen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.