Kritias

Kritias ble født inn i en aristokratisk familie. Han var i slekt med den greske filosofen Platon (Kritias var fetter til Platons' mor, Periktioni) og tilhørte kretsen rundt Sokrates. Han hadde også et langvarig, men konfliktfullt vennskap med statsmannen Alkibiades.

Kritias var en erklært motstander av demokratiet og er regnet for den grusomste av alle de såkalte tretti tyrannene som brutalt styrte Athen i 404–403 fvt. Han nølte ikke med å få dømt en av sine kollegaer, Theramenes, til døden fordi han kritiserte hans harde metoder. Til slutt ble Kritias selv drept i en kamp mot pro-demokraterne, ledet av Thrasybolos i Munychia (det moderne Kastella), en festning og havn i Pireus. Like etter Kritias' død ble demokratiet gjenopprettet i Athen.

Kildene til Kritias' liv er blant annet forfatteren Xenofons verk Hellenika.

Kritias skrev mange verk i ulike sjangere, men kun noen få fragmenter av tre tragedier (Tennes, Radamanthos, Pirithos) og et satyrspill (Sisyfos) er bevart. Han skilte mellom «persepsjon gjennom sansene» (aisthanomai) og «kognisjon», forståelse gjennom sinnet (gnômi). Han trodde på den gradvise utvikling av mennesker og han ble ansett som ateist på grunn av sitt satyrspill Sisyfos. Der beskrev han lov, orden og guder som oppfinnelser av en smart og klok mann som ønsket å lure og kontrollere resten av menneskeheten med frykt for overnaturlige krefter.

Kritias var også framstilt som en sentral samtalepartner i Platons dialoger Lysis, Charmides, Kritias og Timaios.

• de tretti tyranner
• det athenske demokrati
• den greske antikken
• antikkens filosofi
• Hellas' litteratur i antikken
• Athens historie

• Xenofon, Hellenika, Bok 2, 2.3.11-2.3.13