Kongsdelene kirke er en kirke i Asker kommune i Akershus. Kirken hører til Nordre Hurum sokn i Oslo bispedømme. Den forvaltes av Asker kirkelige fellesråd. Kongsdelene kirke er tegnet av arkitekten Halfdan Berle og stod ferdig i 1905. Den har vernestatus som listeført.
Kongsdelene kirke ble bygget som den første på stedet etter at et eget sogn ble delt av fra hoved sognet Hurum for tettstedet Sætre, Engene Dynamittfabrikk og gårdene i nærheten. Kirken ligger på en kolle og er skilt fra Oslofjorden av en fjellrygg. Bygningen følger kollens lengderetning og har koret orientert mot syd.
Kongsdelene kirke er en langkirke med smalere kor i syd og et tilsvarende stort parti som inneholder en forhall med garderobe innenfor inngangen i nord. Bare sakristitilbygget på siden av koret brøt fra begynnelsen av den symmetriske utformingen. Korutbygget er senere noe forlenget for å gi plass til møterom. En høy, slank takrytter rir midt på skipets tak.
Kirken er et markant eksempel på stilskiftet i norsk arkitektur rundt 1900. Stilen er gjennomført klassisistisk med pilastre og en kraftig bjekelagsgesims både utvendig og innvendig. Den er et typisk uttrykk for den såkalte «sorenskri verstilen» som ble utviklet i villa-arkitekturen i andre halvdel av 1890-årene, og er den første kirken innenfor denne stilretningen. Nettopp denne kirkens arkitekt var blant de ledende i utviklingen av stilen, men så vidt man vet, var den første bygningen i denne nye stilen Amtmannsgården i Vadsø fra 1893–1894, tegnet av Henrik Nissen. Berle hadde nær kontakt med «Lysakerkretsen» som besto av en del av landets ledende kunstnere og vitenskapsmenn som Erik Werenskiold, Gerhard Munthe og Frithjof Nansen. De var forkjempere for en materiell og kulturell fornyelse på basis av norske tradisjoner i opposisjon mot den tyske påvirkningen som hadde vært så utbredt i Norge på 1800-tallet.
I Kongsdelene kirker finner man ikke lenger noe av nygotikkens og sveitserstilens former, men altså en klassisisme inspirert av embetsgårder og andre storgårder fra tiden rundt 1800. Det er de samme reaksjonene mot den tyske påvirkningen som lå til grunn her som for kirkene på Eidsfoss og Siggerud, men forbildene var hentet fra en annen periode og litt høyere på fordums sosiale rangstiger, og resulterte dermed i et annet stiluttrykk.
Man ser gjerne denne nyorienteringen om kring 1900 som del av idéene fra den engelske Arts and Craft-bevegelsen. Denne bevegelsen sto for solid håndverk og en formgiving som i stor grad bygget på lokale tradisjoner. Dette ble forsøkt omsatt i nasjonale og regionale prosjekter også hos oss, og det er paradoksalt at en del av impulsene til dette kom til oss via Sverige nett opp i årene omkring unionsoppløsningen i 1905.
Like paradoksalt er det tilsynelatende at de engelske idéene slo rot også i Tyskland på et tidligere tidspunkt enn hos oss, spesielt i München, og kan ha bidratt til den norske frigjøringen fra nettopp den tyske påvirkningen! Men det dreide seg altså om internasjonale idéer som gikk ut på at formgivingen fortrinnsvis skulle baseres på nasjonal og helst lokal eller regional tradisjon.
Interiøret er også klassisistisk, mens korskiller med slanke balustre har bakgrunn i 1600-tallets kirkeinnredninger.
Innvendig er både kor og skip overdekket av tønnehvelv i kløverbladform. Former fra 1600-tallet og tidlig 1700-tall markerer seg i det portalformete korskillet med pilarer og sprinkelverk av slanke balustre. Detaljeringen er imidlertid klassisistisk av en type fra begynnelsen av 1800-tallet. Inventaret har dessuten noen innslag av jugendstil. Altertavlens maleri viser Ecce Homo, Jesus med tornekrone og purpurkappe, og er en kopi utført av Jacob Sømme etter Eilif Peterssens original fra 1882 i Norderhov kirke på Ringerike.
Det virkelig særpregete og verdifulle i interiøret er fargene og de malte dekorasjonene som er utført etter utkast av Gerhard Munthe, maleren som var en lederskikkelse i «Lysakerkretsen» og i tiden rundt 1900 fornyet norsk dekorativkunst. Såkalte Luther-roser pryder båndene på tvers av himlingen, mens hjemlige nyperoseranker er malt på gesimsen langs overkanten av veggene, der det også er innflettet medaljonger med bønnene fra Fader vår. Prekestolen har en frise med gullepler under håndlisten. Fantasiranker pryder korskillets pilarer mens det er rosetter og kors på benkevangene.
Det er markante innslag av forgylling på inventar og innredning. For øvrig står både benker, prekestol og døpefont med sin saftige krepserøde farge i virkningsfull kontrast til det lyse interiøret.
Munthe skal ha blitt påvirket av den engelske Arts and Craft-bevegelsen, spesielt via Sverige der han hadde sett akvareller fra maleren Carl Larssons berømte hjem på Sundborn i Dalarna, I følge kunsthistorikeren Vidar Poulsson hadde Munthe dessuten stor respekt for våre gamle middelalderkirker og ikke minst de tilføyelsene disse hadde fått i barokk- og rokokkotiden. Ny gotikken fant han for spinkel og stereotyp. Nye bygninger skulle ha en moderne og selvstendig dekorasjon, men inspirert av våre eldre tradisjoner. «I Kongsdelene kapell ville han gjerne se kristendommen som en lys og glad religion, og derfor har han brukt dekor som kan minne om 1890-årenes engelske villaer med en elegant, men aldri komplisert form.»
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.