Knut Kleve

Knut Kleve ble født og vokste opp i Oslo. Høsten 1941, da han var 15 år gammel, dannet han sammen med en venn en politisk klubb som utviklet seg til en illegal, halvmilitær organisasjon. Gruppen distribuerte illegale aviser, især London-Nytt, og den ble avslørt av Statspolitiet sammen med avisen våren 1942.

Kleve ble holdt som fange i ett år på Møllergata 19 og deretter overført til fangeleiren Grini. Lederne for motstandsgruppen ble dømt til døden av SS i Oslo, men gestaposjef Hellmuth Reinhard grep personlig inn og fikk Reichskommmisar Josef Terboven til å benåde dem, vesentlig på grunn av deres unge alder. Reinhard garanterte selv for at de benådede ikke ville drive ytterligere motstandsarbeid.

Kleve og hans to nærmeste kamerater ble løslatt påsken 1944, og de ble invitert til Reinhards bolig en rekke ganger det neste halve året. Forbindelsen gav dem mulighet til å arbeide for frigivelse av norske fanger som ble navngitt for Kleve av Hjemmefrontens ledelse, men medførte på den annen side at Kleve som antatt kollaboratør kom på kommunistenes dødsliste. Da Reinhard ble stilt for tysk domstol i 1967, ble Kleve innkalt som forsvarsvitne.

Knut Kleves interesse for latin ble vakt på realskolen gjennom lesing av Alexander Kiellands roman Gift. Da han satt på Grini, fikk han undervisning i latin av sin fangekamerat, professor Eiliv Skard. Fredsvåren 1945 tok Kleve examen artium ved Kristelig Gymnasium. Deretter fulgte studier ved Universitetet i Oslo, og han ble cand.mag. i 1955 med fagene historie, latin og gresk.

Den pensjonerte professor i klassisk filologi Samson Eitrem kom til å bety meget for ham ved sin originalitet, uforferdethet og sitt åpne sinn. Eitrem foreleste blant annet over papyrologi på grunnlag av Oslo-samlingen og vakte Kleves interesse for denne del av den klassiske filologi. Uten ennå å ha avlagt hovedfagseksamen ble Kleve forskningsstipendiat i 1955, og to år senere ble han utnevnt til dosent i klassisk filologi ved UiO.

Som emne for sin doktoravhandling valgte Kleve studiet av gudserkjennelsen i den epikureiske teologi med utgangspunkt blant annet i Ciceros filosofiske skrift De natura deorum ('Om gudenes natur'), bok I. Dermed ble han fortrolig med den minutiøse kildegranskning på både gresk og latin. Til resultatene av hans tidlige arbeid med epikureismen hører blant annet belysningen av det paradoksale spørsmål om hvordan det er mulig for gudene å være evige når de er sammensatt av atomer.

Som professor ved Universitetet i Bergen fra 1963 var Kleve med på å bygge opp et institutt for klassisk filologi mer eller mindre fra grunnen av. Han ble i sin forskning mer og mer opptatt av det delvis forkullede epikureiske bibliotek som var gravd frem i Herculaneum ved midten av 1700-tallet, og han innledet tidlig et samarbeid med Humanistisk datasenter med sikte på å utvikle metoder for å verifisere skriften i papyrusfragmenter. Gjennom det internasjonale studiesenter for de herkulanensiske papyrer i Napoli ble Kleve betrodd utgivelsen av epikureeren Filodems skrift Om gudene, bok 1.

Da Kleve etterfulgte Henning Mørland som professor i klassisk filologi ved Universitetet i Oslo 1974, fortsatte han studiet av epikureismens fragmentariske og ufullstendige kilder. Ifølge en av hans forskerkolleger, Graziano Arrighetti, skal Kleve ha vært den første som brukte tekster fra Herculaneum i rekonstruksjonen av epikureismen.

Kleve var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1966 og æresmedlem av vitenskapsakademiet i Napoli.

I 2005 ble Kleve utnevnt til ridder av Republikken Italias fortjenstorden. Han mottok Theodor Mommsen-prisen i 2002.

• Die «Urbewegung» der epikureischen Atome und die Ewigkeit der Götten, i Symbolae Osloenses 35, 1959, s. 55–62
• Gnosis Theon. Die Lehre von der natürlichen Gotteserkenntnis in der epikureischen Theologie, dr. avh., Symbolae Osloenses Fasc. suppl. 19, 1963
• Three technical guides to the papyri of Herculaneum: how to unroll, how to remove sovrapposti, how to take pictures, i Cronache Ercolanesi 21, 1991, s. 111–124

• vitenskapsfilosofi
• filosofiens historie