Kinas utenrikshandel

Kina har siden 1978 utviklet seg til å bli en svært viktig global aktør, og er en av verdens ledende handelsnasjoner. Etter 15 års forhandlinger tiltrådde Kina som medlem i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2001. Medlemskapet medførte en liberalisering av utenrikshandelen samt en generell modernisering og internasjonalisering av handels- og finans- og rettssystemet.

Kina har siden første halvdel av 1990-årene tradisjonelt hatt ett mindre overskudd på handelsbalansen med utlandet. De asiatiske landene er marked for halvparten av eksporten, og kilde for to tredjedeler av importen (2003). En vesentlig del av eksporten går til USA og Japan, mens 40 prosent av importen kommer fra Japan, Taiwan og Sør-Korea (2003). Et stort eksportoverskudd i samhandelen med USA har skapt store handelspolitiske følger og vanskeliggjorde medlemskapsforhandlingene med WTO.

Nær halvparten av eksporten kommer fra bedrifter etablert med utenlandsk kapital. Det meste av dette er investeringer som er gjort i Kina for å utnytte den billige arbeidskraften i landet. Eksporten består derfor av en stor del arbeidsintensive lettere industrivarer som blant annet tekstiler og leker men også elektriske og elektroniske produkter samt landbruksvarer. Importen består blant annet av ulike høyteknologiske produkter, maskiner og petroleumsprodukter og andre kapitalvarer. Import av landbruksvarer og energiprodukter forventes å øke i takt med den generelle veksten i både folketallet og i økonomien.