Etter forfatningen av 1995, senest revidert i 2007, er Kasakhstan en enhetsstatlig, sekulær, presidentstyrt og formelt demokratisk republikk.
Kasakhstans politiske system
Den kasakhstanske parlamentsbygningen i hovedstaden Astana.
President, regjering og nasjonalforsamling
Presidenten er både statsoverhode, militær øverstkommanderende og den reelle regjeringssjef. Presidenten velges fra 2012 i allmenne valg for fem år. Regjeringen utnevnes av og er ansvarlig overfor presidenten, som også utnevner andre sentrale embetsmenn.
Lovgivende makt er lagt til parlamentet, bestående av et senat og et annetkammer (Mazhilis). Senatet har 47 medlemmer, hvorav 32 – to fra hver av landets 14 regioner og to byområder – velges av regionale valgmannskorps for seks år, slik at halvparten er på valg hvert tredje år; de øvrige 15 medlemmer utnevnes av presidenten. Annetkammeret har 107 medlemmer, hvorav 98 valgt i direkte valg for fem år på partilister etter forholdstallsmetoden; ni medlemmer velges av en forsamling på 350 medlemmer som representerer landets nasjonale minoriteter.
Partiet Nur Otan (Fedrelandets lys), som støtter president Nursultan Nasarbajev, fikk 84 av de totalt 98 valgte plassene ved valget i 2016. Et konstitusjonelt råd skal se til at forfatningen blir etterlevd på en riktig måte; men presidenten kan nedlegge veto mot rådets dommer.
Siden 1989 har landets politikk vært preget av Nursultan Nasarbajev. Han ble i 1989 førstesekretær i kommunistpartiet og i 1991 den første president i det uavhengige Kasakhstan. Hans styre er etter hvert blitt mer autoritært, og grunnloven fra 1995 har lagt forholdene til rette for et sterkt presidentstyre etter fransk (gaullistisk) forbilde.
Valg og partier
Internasjonale observatører fra Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) har regelmessig observert presidentvalg og parlamentsvalg i Kasakhstan siden landet ble uavhengig i 1991. Ingen valg har blitt anerkjent som fullstendig fritt og rettferdig av OSSE.
Under landets siste valg (parlamentsvalg i mars 2016) bemerket OSSE at til tross for noe fremgang, har Kasakhstan fortsatt lang vei å gå for å sikre rettferdige valg. OSSE bemerket videre at regjeringspartiet hadde en klar fordel over de andre i valgkampen og at det er mangel på reell politisk pluralisme.
Under sist parlamentsvalg tok president Nursultan Nazarbajevs eget parti Nur-Otan over 82 prosent av stemmene mens de øvrige stemmene ble gitt til to regjeringsvennlige partier, Ak Zhol og Kommunistpartiet.
Landets største opposisjonsparti, Alga!, er forbudt og kan ikke delta i valg. Partiets leder, Vladimir Kozlov, satt inntil 2016 i fengsel og var anerkjent av Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner som samvittighetsfange.
Kasakhstanske myndigheter slår regelmessig ned på kritiske medier, og har forbudt flere aviser (Respublika, Vzglyad, Adam Bol med flere) og nettbaserte TV-kanaler (K+, Stan TV).
Administrativt
Administrativt er landet delt inn i 14 regioner (akimat) og tre byområder. Ett av byområdene, Bajkonur, er utleid til Russland frem til 2050; her ligger det russiske (tidligere sovjetiske) romfartssenteret. Regionenes selvstyre er nokså begrenset.
Rettsvesen
Rettsvesenet, som etter forfatningen skal være uavhengig, ledes av en høyesterett med 44 dommere. Dommerne både i denne retten og i de lavere retter utnevnes av presidenten. Utnevnelsene til høyesterett skal godkjennes av parlamentet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.