Karen Platou

Platou vokste opp i Kristiania, der hun tok den treårige arkitektklassen ved Den kongelige Tegneskole. Deretter studerte hun videre ved den tekniske høyskole i Hannover. Fra 1901 til 1903 var hun arkitektassistent hos stadsarkitekten i Kristiania, og i perioden 1903–1914 var hun ansatt som arkitekt hos Gustav Schrader i Hamburg. I Hamburg var hun aktivt med i sosialt arbeid og var der med på stiftelsen av «De norske damers hjælpeforening».

I årene 1917–1931 var Karen Platou sekretær i Hjemmenes Vel i Kristiania/Oslo og samtidig sekretær i Nordens Husmorforbund i to perioder. Fra 1917 til 1919 var hun også medlem av Kristiania bystyre. Ifølge historikerne fungerte den gang den angivelig upolitiske kvinneorganisasjon Hjemmenes Vel som en høyreforening. Platou hadde flere kommunale verv i denne tiden, og satt i årene 1917–1928 også i styret for Den kvinnelige industriskole. I 1930 etablerte hun sin egen forlagsvirksomhet og utgav blant annet Karen Platous kalender. Virksomheten ble i 1937 utvidet til også å omfatte en agenturforretning.

Karen Platou ble innvalgt på Stortinget for Høyre i 1922. Som enslig kvinne gjorde hun seg gjeldende som medlem av justiskomiteen. Tidligere hadde hun møtt som vararepresentant for Aker krets siden 1919. Etter at hennes periode som representant for Kristiania var over i 1924, møtte hun igjen som vararepresentant fra 1925 til 1927. Da hadde byen skiftet navn til Oslo. Som vararepresentant var hun medlem av den prestisjetunge utenriks- og konstitusjonskomiteen.

Det forteller atskillig om datidens situasjon at hun ble valgt som stortingsrepresentant tre år før Høyrekvinners Landsforbund (HKL) så dagens lys. Karen Platou var for øvrig ikke den første kvinne som møtte på Stortinget. Hennes partifelle Anna Rogstad ble valgt som vararepresentant i 1909 og møtte første gang i 1911, to år før kvinnene fikk alminnelig stemmerett.

Kvinnene i Høyre var like lite som i de andre partiene interessert i å trekke representasjons- og organisasjonsmessige konsekvenser av den kvinnelige stemmerett. Kvinnenes og barnas kår var en hovedsak for Karen Platou som stortingsrepresentant, men det spørsmålet ble ikke noen sak for rikspolitikerne før to generasjoner senere. Hennes første innlegg i Stortinget var en forsiktig protest mot statsminister Otto Blehrs påstand om at sjokolade var ren luksus. Hun var opptatt av sjokoladen når det kom til barns ernæring.

Under andre verdenskrig gjorde Karen Platou en betydelig innsats for hjemmefronten inntil gruppen hennes ble avslørt i 1943. Hjemmefrontens ledelse gav henne ordre om å rømme til Sverige. Her holdt hun en rekke foredrag i blant annet Fredrika Bremer-Förbundet om kvinnenes stilling i Norge.

Handelsstanden i Norge har stått i takknemlighetsgjeld til Karen Platou i flere generasjoner. Det var hun som i samarbeid med Dorothea Schjoldager, ideelle organisasjoner, massemedia og forretningsstanden i 1918 fikk gjennomslag for etablering av morsdagen i Norge.

• kvinners rettigheter i Norge fra 1913 til 1940
• stemmerett for kvinner i Norge

• Haffner, Vilhelm (1949): Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1
• Hellberg, Lars: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 7 (2003)
• With, Nanna (1920): Illustrert biografisk leksikon over kjendte norske mænd og kvinder