Sveits har siden 1979 hatt 23 kantoner hvorav tre (Unterwalden, Basel og Appenzell) er delt i halvkantoner, henholdsvis Obwalden og Nidwalden, Basel Stadt og Basel Landschaft og Appenzell Innerrhoden og Appenzell Ausserrhoden.
| Helkanton 1) | Hovedstad 2) | År for inntredelse i forbundet | Areal i kvadrat-kilometer 3) | Innbyggere i tusen (2024) 1,3) |
| Zürich, ZH | Zürich | 1351 | 1 729 | 1 605,5 |
| Bern, Berne, BE | Bern | 1353 | 5 959 | 1 063,5 |
| Luzern, LU | Luzern | 1332 | 1 493 | 432,7 |
| Uri, UR | Altdorf | 1291 | 1 077 | 37,9 |
| Schwyz, SZ | Schwyz | 1291 | 908 | 167,4 |
| Unterwalden, OW-NW 2) | Sarnen; Stans | 1291 | 767 | 84,3 |
| Glarus, GL | Glarus | 1352 | 685 |
42,1 |
| Zug, ZG | Zug | 1352 | 239 | 132,6 |
| Fribourg/Freiburg, FR | Fribourg/Freiburg | 1481 | 1 671 | 341,5 |
| Solothurn, SO | Solothurn | 1481 | 791 | 286,8 |
| Basel, BS-BL 2) | Basel; Liestal | 1501 | 555 | 498,9 |
| Schaffhausen, SH | Schaffhausen | 1501 | 298 | 87,1 |
| Appenzell, AI-AR 2) | Appenzell/Herisau | 1513 | 415 | 73,1 |
| Sankt Gallen, SG | Sankt Gallen | 1803 | 2 026 | 535,1 |
| Graubünden, GR | Chur | 1803 | 7 105 | 204,9 |
| Aargau, AG | Aarau | 1803 | 1 404 | 726,9 |
| Thurgau, TG | Frauenfeld | 1803 | 991 | 295,2 |
| Ticino, TI | Bellinzona | 1803 | 2 812 | 357,7 |
| Vaud, VD | Lausanne | 1803 | 3 212 | 845,9 |
| Valais/Wallis, VS | Sion | 1815 | 5 224 | 365,8 |
| Neuchâtel, NE | Neuchâtel | 1815 | 803 | 178,3 |
| Genève, GE | Genève | 1815 | 282 | 524,4 |
| Jura, Ju | Delémont | 1979 | 839 | 74,5 |
1) De offentlige forkortelsene av kantonnavnene er gitt for halvkantonene i Unterwalden, Basel og Appenzell
2) Hovedstad er gitt for halvkantonene i de tre kantonene som er delt i slike
3) Areal og folketall gjelder for helkantonene per 1. januar 2024
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.