Kaba

Kaba er oppført av stein med tretak. Den er 12 meter lang, 10 meter bred og 15 meter høy. Gulvet er dekket med marmorplater. Fra taket, som bæres av tre søyler av tømmer, henger lamper av gull og sølv. Bygningen er dekket av kiswa, et teppe av svart brokade, der den islamske trosbekjennelsen, shahada, er innvevd.

Den svarte steinen, en stein som symboliserer evigheten og Guds enhet, er murt inn i helligdommens sørøstlige hjørne. Den berøres og kysses av pilegrimene når de beveger seg rundt Kaba, som de gjør sju ganger. I den nordøstre muren, et kort stykke fra steinen, finnes den høytsittende inngangsdøren.

Opprinnelsen til Kaba og dens historie før Muhammed er ukjent, men ifølge tradisjonen ble den først bygd av Adam, siden gjenreist av Abraham og Ismael etter syndfloden. For Muhammed var Kaba Allahs helligdom, og derfor gjorde han mye for å overta den fra de vantro innbyggerne i Mekka.

Rett utenfor døren er en fordypning, «trauet». Der skal Abraham og Ismael ha tilberedt den murkalken de brukte under oppføringen av Kaba. Ved den nordvestre veggen er en innhegnet plass der det sies at Hagar og Ismael ligger begravet. Ut over denne veggen stikker frem en forgylt takrenne. Qibla, som er retningen alle muslimer skal vende seg under bønnen, hvor enn i verden man befinner seg, er knyttet til veggstykket mellom takrennen og det vestre hjørnet.

Den store moskeen omfatter også andre bygninger: Maqam Ibrahim («Abrahams plass»), en prekestol (minbar) av hvit marmor og en kuppelbygning oppført over den hellige Zamzam-brønnen.

Kaba er flere ganger blitt ødelagt av brann eller ved oversvømmelse. Bygningens indre står nå tomt; i før-islamsk tid skal det ha rommet en statue av guden Hubal.

• islam
• islams fem søyler
• den islamske kalender
• hajj