Kåre Kivijärvi

Kivijärvi studerte ved Staatlichen Schule für Kunst und Handwerk i Saarbrücken i 1958, under fotograf og professor Otto Steinert (opprinnelig lege). Etter hvert flyttet Steinert undervisningen til Essen, og Kivijärvi fulgte med pedagogen og teoretikeren dit. Steinert var en frontfigur innen det subjektive fotografiet i Europa og undervisningen bygget i stor grad på idégrunnlaget fra Bauhaus-skolen, der både håndverk, form og funksjon skulle forenes i det ferdige uttrykket. Undervisningen vektla en personlig, subjektiv visjon og en håndverksmessig utforskende tilnærming.

Motivene i Kivijärvis bilder er tilsynelatende enkle, nesten alltid med mennesker eller med spor av menneskelig tilstedeværelse. De er tradisjonelle i den forstand at de har et gjenkjennelig motiv. Bildene er likevel komplekse, i det de, lag på lag, og med en personlig innlevelse, peker på noe utover seg selv: kultur, natur, hverdagslige gjøremål og menneskenes samspill og livsløp.

Livet som fotoreporter brakte ham ut på lange og utfordrende reiser, og fotografiene han i dag er mest kjent for ble stort sett tatt i den forbindelse. Spennvidden i temaene var derfor stor. Porteføljen består av selvportretter og portretter, naturstudier, snødekte øylandskap i havgapet, trålfiske i Barentshavet, skildringer av julefeiringer i Spania og religionsritualer i Østen, for å nevne noe. Ofte skrev han også teksten i reportasjene selv.

Med sin kvenske bakgrunn behersket Kivijärvi det finske språket. I 1962 ble han ansatt i det finske aviskonsernet Helsingin Sanomat i Helsingfors. Her jobbet han for ukemagasinet Vikkosanomat, kalt Vikku, som ble regnet som Finlands svar på det moderne, amerikanske nyhetsmagasinet Life. Vikku var et magasin i fire fargers trykk, med et opplag på 200 000 eksemplarer og hadde et avansert teknisk trykkeri. En fascinasjon for mørkeromsteknikker og tilgang til det nyeste innen grafisk utstyr gjorde det mulig for Kivijärvi å eksperimentere med kontraster, detaljer, rastre og gråtoneskalaer for å finne «sin sjels landskap», som han uttrykte det. Bortsett fra bildene til Vikku jobbet Kivijärvi lite med fargebilder. Det er i all hovedsak i svart-hvitt fotografiene at han fant sitt særegne, grafiske og monumentale bildespråk. På utstillinger blåste han dem gjerne opp i store formater, mange i 70 x 100 cm størrelse.

At hans arbeider i dag nærmest har oppnådd en kultstatus, er naturlig nok ikke uten grunn. De intense og mektige bildene er som manet fram i mørkerommet. Intensitet, nærvær og monumentalitet preger dem. Det var i mørkerommet Kivijärvi arbeidet fram det endelige uttrykket eller «tilsatte dem den rette musikk», som han selv kalte det i flere intervjuer. Bildets komposisjon skulle imidlertid foretas i det øyeblikket bildet ble tatt, og ikke beskjæres i etterkant.

Negativene inneholdt ofte detaljer som i det ferdig kopierte fotografiet ble borte i mørkeromsarbeidet. I forstørrelsesapparatet (der overføringen fra negativet til fotopapiret finner sted) jobbet han med å slette detaljer og øke kontraster.

Han eksperimenterte også gjerne med motlys for å få den riktige stemningen. I det ikoniske bildet Solon med torsk, 1965/1966 ser vi fiskeren Solon og en stor torsk i dynamisk bevegelse i luften over Solons hode, fra havet og inn i båten. Sammen utgjør de én form. Også her ser vi de sterke kontrastene mellom lys og skygge, og hvor fotograferingsvinkelen smelter figuren og fisken sammen til én silhuett mot havet og de snødekte fjellene i bakgrunnen.

Etter tiden i Finland levde Kivijärvi et omflakkende bohemliv. I perioder reiste han mye til Kypros og i tidsrommet 1977 til 1982 var han fast bosatt der. Senere dro han tilbake til Norge. Han fortsatte å delta på utstillinger, men stort sett med eldre bilder som han bearbeidet og kopierte opp på nytt. Gjennom den nytenkende og internasjonalt kunstorienterte intendanten (og senere direktøren) Per Hovdenakk ved Henie-Onstad Kunstsenter i Bærum fikk Kivijärvi mulighet til å vise bildene sine ved kunstsenteret. Hovdenakks interesse for fotografi hadde gjort kunstsenteret på Høvikodden til den viktigste arenaen for fotografisk kunst i Norge på 80-tallet. Det store gjennombruddet og høydepunktet for Kivijärvi kom med en stor retrospektiv utstilling Hovdenakk kuraterte for ham i 1985. Mot slutten av livet donerte han også hele sitt private arkiv til kunstsenteret, som i 1999 og 2001 deponerte det i Nasjonalbiblioteket.

I 1988 mottok Kåre Kivijärvi Statens garantiinntekt for kunstnere, og i 1990 ble han tildelt Hammerfest bys kulturpris..

Fotografiene hans er i dag innlemmet i en rekke betydningsfulle offentlige og private samlinger.

• Forbundet Frie Fotografer (FFF)
• Fotogalleriet
• Dokumentarfotografi
• Mørkeromsarbeid

• Om Kåre Kivijärvi på Henie-Onstad Kunstsenters nettside
• Artikkel om Kåre Kivijärvi i Aftenposten
• Om filmskaper Knut Erik Jensens film om Kåre Kivijärvi

• Høydalsnes, Eli: Kåre Kivijärvi : fotografier, 2001, isbn 82-7039-055-0
• Aasbø, Kristin: Kåre Kivijärvi. Fotografier 1956-1991, Press forlag, 2001