Justus Lipsius var en flamsk humanist. Han ble utdannet i et jesuittkollegium i Köln, senere i Italia. I 1572 ble han professor i Jena, i 1576 professor i Leuven, men fulgte i 1578 de sørnederlandske flyktningene til Holland og ble professor i Leiden. Her utviklet han sin nystoisistiske filosofi. Han flyktet i 1597 tilbake til Sør-Nederlandene, ble igjen professor i Leuven, hvor han ble til sin død.
Justus Lipsius
Faktaboks
Justus Lipsius
eg. Joost Lips
- Uttale
- lˈipsius
- Født
- 18. oktober 1547, Overijse, Belgia
- Død
- 23. mars 1606, Leuven, Belgia
Justus Lipsius
Av
Peter Paul Rubens/Museum Plantin-Moretus, Antwerpen 𝒲.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Filosofi
Lipsius ansees som humanismens største oldtidsforsker og tekstkritiker. Særlig kjent er hans utgaver av Tacitus (1574) og Seneca (1605). Stor betydning har han hatt med sitt hovedverk De Constantia (1584), nystoisismens grunnleggende verk, som helt opp mot vår tid har opplevd utallige nyutgaver og oversettelser til de fleste vesteuropeiske språk. Lipsius søkte her en syntese av kristendommen og Senecas filosofi.
Foruten religiøse og historiske skrifter utgav han i de senere år de betydelige verker Manducatio ad Stoïcam Philosophiam (1604) og Psychologia Stoïcorum (1604). Opera Omnia i sju bind ble utgitt i Antwerpen i 1614.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.