Jupiters gravitasjonskraft kan endre banene til kometer på vei innover i solsystemet. Kometer med perioder over 200 år kommer trolig fra Oorts sky, om lag 50 000 ganger Jordas avstand fra Sola. De kortperiodiske kometene, som har perioder opp til 200 år, har trolig tilhørt kuiperbeltet, men har fått banene endret innover, vesentlig av Jupiter.
Vanligvis skjer denne innsnevringen av kometbanene gradvis gjennom mange tusen år, men for kometen Shoemaker–Levy 9 endret banen seg ekstremt bare i løpet av noen år. Denne kometen ble oppdaget i mars 1993 som en lysende streng av fragmenter. Den gikk da i bane rundt Jupiter, som må ha innfanget kometen 20–30 år tidligere. For hvert omløp om Jupiter kom kometen nærmere planeten og kom til slutt så nær at den ble revet i stykker av tidevannskreftene fra Jupiter. I juli 1994 kolliderte et tyvetalls fragmenter med Jupiter og forårsaket voldsomme eksplosjoner, som kunne sees fra Jorda i teleskoper. Om disse kilometerstore fragmentene hadde truffet Jorda, ville det blitt en global katastrofe. Derfor kan Jupiter virke som et skjold som, med sin ekstremt sterke gravitasjon, kan suge opp objekter som ellers kunne ha truffet Jorda.
Men Jupiter kan også ha en motsatt effekt ved å kaste små asteroider i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiters baner innover mot Jorda. Noen av disse jordnære asteroidene har i løpet av mange hundre millioner år kollidert med Jorda, og fortsatt finnes det noen slike små asteroider som utgjør en potensiell fare. Tidligere trodde man at de mange tusen asteroidene i asteroidebeltet var fragmenter av større objekter som hadde kollidert. Men den rådende oppfatningen nå er at Jupiters gravitasjonskraft hindret materien fra å klumpe seg sammen til å bli noen få store asteroider eller en planet tidlig i solsystemets historie.
To grupper asteroider kalt Trojanere holdes fast av Jupiters gravitasjonskraft og deler bane med planeten. Den ene gruppen ligger 60 grader foran og den andre 60 grader bak Jupiter i banen i to av Lagrange-punktene rundt planeten, og slik beveger de seg samlet rundt Sola.
Jupiters gravitasjonsfelt er ansvarlig for åpninger i asteroidebeltet, kalt Kirkwoods gap.
Kommentarer (3)
skrev Arvid Ystad
Hei Kåre Aksnes, Jeg arbeider på en bok om den før-kristne religionen og har et spørsmål som du kanskje kan hjelpe meg med. I hvilken måned viste stjernetegnet Gemini seg første gang på østhimmelen før soloppgang i Ugarit (eller Levanten) 1500 fvt? (Heliakisk oppgang av Gemini). Hvis ikke du kan svare, hvor kan jeg henvende meg med spørsmålet?
På forhånd takk. Med vennlig hilsen Arvid Ystad
svarte Kaare Aksnes
Hei Arvid Ystad,
Jeg ble først nylig oppmerksom på spørsmålet ditt, så jeg beklager sent svar. Spørsmålet er nokså upresist siden du ikke spesifiserer hvilken stjerne i Gemini og hvilken posisjon i Levanten. Jeg har valgt stjernen Pollux (RA 7t 45m, Dec 28gr 02m) og byen Damaskus (33.5gr N, 36.3gr Ø).
På nettet finnes det en webside "heliacal rising of sirius calculator" der du kan sette inn egne tall og stjerner.
Da finner jeg at Pollux hadde en heliakisk oppgang (sto opp litt før Sola) ca kl 4.30 (UT + 2t) ca 2. august 1500 fvt.
Jeg har ikke brukt denne calculatoren før og kan ikke innestå for at den gir korrekte resultat.
Vennlig hilsen Kaare Aksnes
skrev John Engebretsen
Noen opererer med 95 måner.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.