Joseph Oduho

Joseph Oduho var en lotuko fra Torit i det østlige Equatoria, sør i Sør-Sudan. I tiden før Sudans uavhengighet fra Storbritannia og Egypt, jobbet han som lærer, og engasjerte seg ved å organisere demonstrasjoner da sørsudanere ble ekskludert fra forhandlingene med Egypt.

I august 1955 deltok Oduho i opprøret i Torit, som av mange blir sett på som et tidlig tegn på den første sudanske borgerkrigen som startet noen år senere, og han ble arrestert og dømt til døden. I 1956 ble han sluppet fri gjennom det generelle amnestiet som ble gitt ved uavhengigheten 1. januar 1956.

Oduho ble valgt til det første uavhengige sudanske parlamentet i 1957. Han representerte Federal Party, et parti som motarbeidet idéen om et forent Nord- og Sør-Sudan. Da general Ibrahim Abboud tok makten ved et militærkupp i 1958 og oppløste alle politiske partier, endret Federal Party seg til en væpnet motstandsbevegelse mot Abbouds militære intervensjoner i Sør-Sudan.

I 1960 flyktet Oduho og andre ledere av Federal Party ut i bushen, og de neste ti årene levde han vekselsvis i skjul i Sør-Sudan og eksil i Uganda. I 1962 dannet gruppen Sudan African Nationalist Union (SANU), og Oduho og dinkaen William Dang utga "The Problem of the Southern Sudan", som skapte stor oppmerksomhet rundt det sørsudanske selvstendighetskravet, både i regionen og i Europa. SANUs gerilja, kjent som Anyanya, begynte den væpnede kampen for et selvstendig Sør-Sudan, noe som ble starten på den første borgerkrigen i Sudan, også kjent som Anyanya-opprøret, som varte til 1972.

Da general Abboud ble tvunget til å gi fra seg makten i 1964, ble politiske partier igjen tillatt. Dette førte til en splittelse blant sørsudanerne. I Khartoum dannet yngre politikere under Clement Mboro partiet Southern Front. SANU ble splittet mellom dem som jobbet fra innsiden for et autonomt Sør-Sudan innenfor staten Sudan, ledet av William Dang, og dem som jobbet fra utsiden, fra Uganda, for et helt selvstendig Sør-Sudan, ledet av Joseph Oduho og Aggrey Jaden.

Splittelsene hadde også karakter av personlig rivalisering og fraksjonering, men også spørsmålet om Sør-Sudan skulle være én enhet eller deles opp etter etniske og regionale linjer var viktig. Joseph Oduho var en sterk forkjemper for samhold.

I 1971 brøt Oduho til slutt med Anyanya, fordi han ikke var enig i at den politiske fløyen skulle underlegges den militære. I 1972 tok han med stor skepsis imot tilbudet om å bli med i den regionale regjeringen som Sudans regjeringssjef oberst Gaafar Muhammad Nimeiri tilbød sørsudanerne i fredsavtalen inngått i Addis Abeba. De neste ti årene tjenestegjorde han i flere stillinger i den regionale regjeringen.

Da president Nimeiri i 1983 oppløste Southern Region gikk Oduho igjen i eksil. Derfra var han med å grunnlegge – og ble formann for – Sudan People’s Liberation Movement (SPLM), som var den politiske fløyen til Anyanyas arvtaker Sudanese People’s Liberation Army (SPLA), ledet av John Garang. Dette ble starten på den andre sudanske borgerkrigen, som endte i 2005 og ledet til Sør-Sudans uavhengighet i 2011.

Oduho fortsatte å motsette seg John Garangs militære dominans av den politiske frigjøringsbevegelsen, noe som førte til at han ble fengslet flere ganger under borgerkrigens ti første år. I september 1992 ble han løslatt under kamper mellom fraksjoner i SPLA/M, og gikk i eksil der han samarbeidet med andre motstandere av Garang i frigjøringsbevegelsen.

I mars 1993 reiste han inn igjen til Sør-Sudan, til Kongor, for å forsøke å samle flere opprørsledere som motsatte seg Garangs styre til en bred koalisjon. Under besøket oppstod det kamper, og Joseph Oduho ble drept. Det hevdes at målet med kampene var å ta livet av Oduho, nettopp fordi han utfordret John Garang og andre i lederskapet i SPLA/M.

• Sudans historie
• Sør-Sudans historie

• Johnson Douglas (2003). The Root Causes of Sudan's Civil Wars. Indiana University Press.
• Oduho, Joseph og William Deng (1963). The Problem of the Southern Sudan. Oxford University Press.