McCarthy var tidlig en medieyndling, og visste å skaffe pressen sensasjonelle oppslag. Han var i mot offentlig finansiering av boliger for fattige, og forsvarte offentlig de nazistiske soldatene som i 1949 ble dømt for en massakre av amerikanske soldater i Malmedy i Belgia. Etter å ha tapt en del popularitet både blant kolleger og i opinionen, valgte han i 1950 å skaffe oppmerksomhet ved å påstå at han hadde en liste med 205 navngitte kommunister som jobbet i det amerikanske statsapparatet. Denne listen viste han aldri frem, men han brukte den presseoppmerksomheten som påstanden skapte til bygge makt innen Det republikanske partiet, blant annet ved å alliere seg med FBIs leder J. Edgar Hoover, som også var innbitt antikommunist.
Etter å ha blitt gjenvalgt til senatet i 1952, da også republikanerne tok over majoriteten, ble McCarthy leder for to sentrale komiteer i senatet i 1953. Han hadde dermed mulighet til å kalle inn og holde både lukkede og åpne høringer, og brukte dette til å gå etter det han påsto var sentralt plasserte kommunister i USAs statsapparat og militære. Han og hans assistent og rådgiver Roy Cohn forhørte en lang rekke amerikanske byråkrater, kulturpersonligheter og statsansatte, med det formål å finne «kommunistisk infiltrasjon» i amerikansk samfunnsliv og politikk
McCarthy giftet seg med sin politiske rådgiver Jean Kerr i 1953.
Kommentarer (2)
skrev Tobias Knutsen
svarte Hallvard Notaker
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.