Jordal Amfi

Jordal Amfi ble opprinnelig bygd uten tak som Norges første bane med kunstfrossen is til de olympiske vinterleker i 1952. Under OL i Oslo skulle Jordal være arenaen for ishockey og kunstløp.

Arkitekter var Frode Rinnan og Olav Tveten. Anlegget som sto ferdig i 1951 var plassert dypt i terrenget omtrent der Jordal Teglverk hadde ligget. Leireuttak for Jordal Teglverk var der Jordal idrettsplass ligger i dag. Teglverket var i drift fra midten av 1800-tallet til omkring 1914.

Jordal Amfi ble først og fremst benyttet til ishockey, både som landskamparena og hjemmebane for Vålerenga Ishockey. Da anlegget ble åpnet var tilskuerkapasiteten 9000. Den ble senere økt til 11 000. Tilskuerkapasitet per januar 2017 var cirka 4500 sitteplasser.

I 1955 tilbød Sonja Henie å bidra til finansiering av tak over Jordal Amfi etter at hun hadde hatt et isshow på anlegget. Tilbudet ble avslått fordi man mente det ville ødelegge arkitekturen. Jordal Amfi ble overbygd til ishall i 1972.

Siste kamp på Jordal Amfi ble spilt 7. januar 2017 mellom Vålerenga Ishockey og Frisk Asker. Nye Jordal Amfi ble innviet den 10. oktober 2020.

Da det nye Jordal Amfi ble reist var det en av Norges første fossilfrie byggeplasser. Den er bygd som passivhus, med solcellepaneler som omkranser det grønne beplantede taket og 30 energibrønner som gir jordvarme.

Den nye hallen har rundt 13 000 kvadratmeter i fire plan (etasjer) og tribunenes sitteplasser er fordelt på 22 tribunerader. Nivåforskjellen i terrenget på utsiden på 12 meter er opprettholdt, og dette gjør at adkomsten til hallen i stor del er direkte på bakkeplan og inn i riktig etasje.

• Bjørn Skaare
• Bydel Gamle Oslo
• Vålerenga Ishockey