Joranger kirke

Joranger kirke ligger på en høyde sør for det lille tettstedet Gaupne, med fantastisk utsyn over den indre delen av Sognefjorden. Kirkestedet er gammelt. En prest «a Jorungh» er første gang nevnt i et diplom i 1341. Etter reformasjonen ble Joranger anneks under hovedkirken i Hafslo. Den tidligere kirken var en stavkirke. Deler av den inngår i den nåværende kirken. Arkeologiske undersøkelser viser at stavkirken sto på samme sted.

Joranger kirke blir gjerne datert til rundt 1600, men den tidligste delen av bygningshistorien er uklar. Sannsynligvis har skipet og koret ulik alder. Slik kirken nå står, er den en langkirke med rektangulært skip og noe smalere korparti. Den er orientert med koret mot øst. Foran den vestre enden av skipet er det et tårn.

Veggene i skipet og koret er av laftet tømmer, men koret er ikke laftet sammen med skipet og danner følgelig en separat konstruksjon. Gavlene er ikke laftet. Kirkerommet hadde nakne tømmervegger og ble tidlig avstivet med strekkfisker. Utvendig kan veggene opprinnelig ha vært kledd med sulagte bord festet til opplenger. Etter en befaring i 1661–1665 heter det at «Det østre brøst wil opigiennum strax Bordtechis».

Kirkens eneste inngang er i vestenden av skipet. I 1663 ble det «Kiøbt Jt laas till Kerchens Dør». Det var relativt små blyglassvinduer i både skipet og koret. Ved enkelte av vindusåpningene er beitskiene for de tidligste åpningene synlige. På 1600-tallet kunne vinduene vanligvis ikke åpnes. Etter befaringen i 1661–1665 heter det imidlertid at det skulle settes «beslag paa de toende Winduer ved Predichestoelen att de om Sommeren Kand opslaais». Dette kan ha vært et vindu med to rammer i den østre enden av skipets sørvegg. Blyglassvinduene var sårbare og ble derfor forsterket med jernstenger. I tillegg var de beskyttet av luker som ble heist opp foran åpningene. Etter en befaring i 1686 heter det at medhjelperen skulle «opdrage lugene effter at Gudstieneste er forrettet». I 1960-årene ble det funnet et stykke glass på kirkegården, dekorert med en malt kvinnefigur. Trolig var det fra en opprinnelig blyglassrute.

Kirken var fundamentert på en lav grunnmur av stein. Den lave høyden gjorde at jord la seg opp over syllstokkene og den utvendige kledningen. I 1690–1692 ble det «lagt steen muur under den nordre side af choret». I både skipet og koret var det plankegulv, festet til bjelker. I 1661–1665 lå korgulvet løst. Også i skipet lå deler av gulvet løst og måtte «forbedris med tillaaser Vnder».

Over skipet og koret ligger det takbjelker. På takbjelkene er det malt bibeltekster som trolig er opprinnelige. Det er usikkert når det ble lagt himling i kirkerommet.

Saltakene over skipet og koret er understøttet med sperrebind. I skipet er det vekselvis bind med saksesperrer og hanebjelke og enkle sperrepar med hanebjelke som sannsynligvis er opprinnelige. Takene var tekket med sulagte bord. I 1661–1665 ble det påpekt at «Ald taget paa Chorit er nesten forfalden och udøchtig saa der dryber need i Chorit, huorfor wil opleggis Jt nytt suetag».

Dagens rikt bemalte kirkerom må være ganske likt det opprinnelige. I en beskrivelse fra 1721 heter det at kirken er «Jndvortes mahlet, og temmelig holdt». Også viktige deler av inventaret er bevart. Den største forskjellen er trolig de nye vinduene, som gir langt mer lys enn blyglassvinduene.

Det sannsynligvis opprinnelige alteret er en grov bindingsverkskonstruksjon med liggende bord og malte draperier på fronten og sidene. På baksiden av alteret har det vært et låsbart skap. I 1661–1665 skulle det «giøris En dør med tilbehørige laas och hengsler for Alterschabet». Det er usikkert om det var knefall foran alteret på 1600-tallet, for i 1708–1710 ble det betalt for «1 ny alterfod» og for «Træ til trallierne omkring alterfoden».

Den todelte katekismetavlen som står på alteret, har rikt utformede vinger, og dateringen «ANNO 1639» er skåret ut i den. På storfeltet er det malt Fadervår og innvielsesordene til nattverden.

I 1680 hadde kirken kalk og disk av sølv og to messinglysestaker. I 1699 kjøpte kirken en forgylt kalk fra Urnes kirke, som den gangen var et annet anneks under Hafslo. I en oversikt fra 1690 er det oppført «1 rød tafftis messehagel», og i en tilsvarende oversikt fra 1699 inngår en messehagel som også kom fra Urnes kirke. I 1708–1710 ble det betalt for «laas til een kiste som ornamenterne forwares udi».

Når det gjelder det øvrige inventaret, var det etter befaringen i 1661–1665 behov for «En Schrifftestoel at giøris udi Chorit med Rundfoed omkring». I 1674 ble det laget «en ny Prestestoel udi Chorit», men det er usikkert om dette var skriftestolen. Vanligvis ville det også ha vært en benk eller stol som superintendenten og prosten kunne brukes når kirken skulle visiteres, og en benk for klokkeren. Etter befaringen i 1686 skulle det dessuten lages «Smaa bencher for Vngdommen at sidde paa langs med Veggen paa begge sider af Chorit».

Vi vet ikke helt hvordan skillet mellom koret og skipet så ut, men sannsynligvis var det en spilevegg av vanlig type. På de opprinnelige delene i det eksisterende korskillet er det spor etter tidligere rosemaling.

Den mangekantete prekestolen er av 1600-tallstype, og kan alltid ha stått i det sørøstre hjørnet i skipet. På sidene har den arkitektoniske dekorasjoner med preg av renessansen, og over prekestolen kan det ha vært festet en himling. I 1663 ble det kjøpt et timeglass for presten til bruk på prekestolen.

Benkene var plassert på hver side av midtgangen, tilsynelatende med kvinner på nordsiden og menn på sørsiden. I 1661–1665 heter det at «Gulffuit Baade Vnder Mand- och Quindfolchstoelerne ligger løss». I 1720–1722 hadde man «Giort 2 bencher paa gulvet wed Stoelene saa lang som Kirchen er for ungdommen at Side paa».

Døpefonten kan opprinnelig ha vært plassert i den vestre enden av skipet. Rundt døpefonten ser det ut til å ha vært et avlukke med dør, og i en av ytterveggene var det vindu. I 1661-1665 var det behov for «En fundt med snidkerwerk och tralwerch omkring». I 1686 trengte man nye hengsler til døra, og i 1663 ble det betalt «For it Windue udi fundten at lade Jndsette. I 1686 var det et gammelt metallfat i døpefonten. I 1699–1701 var «Bechenet i funten ombytted for it bedre».

Tårnet ved vestenden av skipet har våpenhus i første etasje og klokkestue øverst. Opprinnelig var tårnfoten noe smalere enn skipet. Etter befaringen i 1661–1665 var det behov for «Jt Affschud Vdj Taarnit, at forwahre Kirchens Kedler och anden Jnventaria udj». Sannsynligvis ble det bygd ut på begge sider av våpenhuset, og i 1686 var tårnfoten like bred som skipet. Veggene i tårnet er av bindingsverk. I konstruksjonen inngår det enkelte gjenbrukte materialer som ser ut til å komme fra stavkirken.

Utvendig har veggene trolig vært kledd med tilsvarende supanel som resten av kirken. I klokkestua er det to klokker fra 1200-tallet og en tredje som ikke er i bruk. I 1667–1669 hadde man «Forbunded dend mindste kloche, som hafde suinget sig løs». På tårnet var det en hette med spir. Hetten var utett, og derfor ble det i 1693–95 lagt seilduk «wed taarn knappen». I 1714–1716 ble det betalt for å reparere det nedblåste kirkespiret.

Senere på 1700-tallet ble kirken noe ombygd. I 1708–1710 ble det betalt for «1 ny funt« og «1 ny schrifftestoel». Samtidig ble det «indsat et ny windue i cooret», «1 Ny Alterfod» og «2 ny Stoler i Choret».

I 1880-åra ble kirken sterkt ombygd. Vinduene ble fornyet, og kirkerommet fikk nye benker. De innvendige veggene ble malt i 1891. Etter det gamle folk den gangen husket, var kirkerommet tidligere «rosemalt». Også tekkingen med tungeformete skiferheller kan være fra denne tida.

I 1960-årene ble kirken restaurert mest mulig tilbake til sitt opprinnelige utseende. Overmalingen på de innvendige veggene ble fjernet, og konservator Ola Seter restaurerte dekoren på veggene og takbjelkene. Samtidig fikk kirken nye vinduer, og det ble satt inn nye benker i kirkerommet. Kirken ble gjeninnviet i 1969. I 1980 fikk den nytt orgel. Joranger kirke er en vanlig sognekirke.

• kirke
• Joranger
• Bjørgvin bispedømme