Farvannet utenfor Jomfruland er kjent for sine mange forlis, og fyret på øya ble bygget for å advare skipsfarten mot å komme for nær urent farvann, særlig på østsiden av øya.
Det første fyrtårnet ble bygget av murstein og fyret ble utstyrt som familiefyr med bolig, uthus, vedbod og fjøs. Snart ble det også bygget en leilighet for en assistent siden fyrvokteren også fikk tilsyn med Langøytangen fyr.
I 1874 ble Jomfruland den første fyrstasjon i Norge med maskindrevet tåkesignal. Det var i drift i 23 år før det måtte fornyes. Det måtte også flyttes opp i et tretårn, siden skogen rundt fyret hadde vokst så mye at lyden ble svekket.
Ettersom skogen vokste og det første tårnet måtte restaureres, ble det isteden bygget et nytt og høyere støpejernstårn ved siden av det første. Det sto klart i 1938, og linseapparat og tåkesignal ble flyttet over i det nye tårnet, mens resten av det gamle ble stående.
I 1971 fikk Jomfruland installert en nyutviklet tåkedetektor, et apparat som oppdager tåke og starter tåkeluren uten at fyrbetjeningen trenger å holde utkikk. Tåkeluren i jerntårnet var så sterk at den kunne høres helt til Drangedal under gunstige værforhold. Tåkeluren ble for øvrig nedlagt og fjernet i 1986 og har siden 1999 stått utstilt mellom fyrtårnene.
I dag sørger Jomfruland Vel for at det gamle steintårnet er åpent for turister i sommersesongen. På toppen er det en utkikksplattform. Kragerø kommune er leietaker i den ene fyrboligen og har tidvis kunstutstillinger i bygningen. Jomfruland fyr har også inspirert norske frimerketegnere, og 1. september 2005 ble det motiv på et norsk frimerke.
Jomfruland fyr er digitalisert av Kystverket og kan betraktes i 3D via lenken under.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.