Johannes Flintoe

Johannes Flintoe var en norsk maler født i København. Han var elev ved Kunstakademiet i København 1802, hvor han mottok sterke inntrykk av Christian A. Lorentzen og Nicolai A, Abildgaard. Flintoe kom til Oslo i 1811, hvor han i 1819–1851 virket som lærer ved Tegneskolen og ellers utførte teaterdekorasjoner, transparenter, tegninger til kunstindustri og så videre.

Hans største dekorative arbeid var utsmykningen av audienssalens forværelse, Fugleværelset, på Slottet (1839–1841), som han etter slottsarkitekt Hans D.F Linstows idé utformet som en åpen pergola med slyngplanter og fugler og norske landskaper i bakgrunnen. Den rikt ornamenterte takborden innleder «dragestilen». Han malte også portretter i en kjølig klassisistisk stil.

I tiden 1819–1825 reiste han i Hallingdal, Sogn, Telemark, Hardanger, Valdres, Jotunheimen og Trøndelag, og inntrykkene fra den mektige og kunstnerisk ennå uoppdagede høyfjellsnaturen bearbeidet han i en lang rekke gouacher, som han i 1835 stilte ut i Oslo og København sammen med de populære kosmoramaer (sammenstillinger av bilder). Med disse gouachene (ni av dem er nå i Nasjonalgalleriet i Oslo, blant annet Myrhorn i Jostedal, Slindebirken og Bjønnestigvarden, Aurland) står han som innlederen av romantikkens norske landskapsskole og J.C. Dahls forløper, enda han stilistisk har bevart mange trekk fra 1700-tallets prospektkunst. Med skarp iakttagelse og humor har han også gitt levende skildringer av norsk folkeliv.

En rekke litograferte tegninger ble utgitt i 1838–1840 under tittelen Scener af reiselivet i Norge med tekst av Maurits Hansen. Ikke minst betydningsfullt var hans arbeid for norske kulturinstitusjoner som Tegneskolen og Nasjonalgalleriet i Oslo, og hans mangeårige lærergjerning. Blant hans elever var Hans Hansen, Julius O. Middelthun, Johan J. Bennetter, Johan F. Eckersberg og Hans F. Gude. I 1851 vendte han tilbake til København hvor han levde resten av sitt liv.