Johan Vogt (geolog)

Vogt vokste opp i nærheten av Næs jernverk og fikk ofte være med på farens doktorvisitter ved jernverket. Turene var ifølge ham selv en viktig grunn til at han tidlig fattet interesse for geologi, metallurgi og tekniske fag.

Han ønsket først å bli ingeniør. Etter examen artium i 1876 dro han til Tyskland og maskinlinjen ved den polytekniske høyskolen i Dresden. Oppholdet ble avsluttet etter et år, men da han kom tilbake til Kristiania, valgte han det minste og mest teknisk orienterte faget ved universitetet, bergstudiet.

Vogt ble raskt en del av det inspirerende fagmiljøet ved bergstudiet. Han studerte under Theodor Kjerulf, Waldemar Christopher Brøgger og Amund Helland, og tok bergeksamen (cand.min.) i 1880. Etter det obligatoriske praktikum ved Kongsberg sølvverk virket han som amanuensis ved det metallurgiske laboratorium ved universitetet.

I 1882–85 hadde Vogt studieopphold i Stockholm, bergbyene Freiberg og Clausthal, samt i Leipzig og Paris. Spesielt inspirerende var særlig oppholdet ved Stockholms högskola (nå Stockholms Universitet), dit Brøgger var kalt i 1881. Høyskolen hadde blant annet den mest avanserte instrumentparken i nordisk geologi, og Vogt brukte instrumentene til analyse av mineraldannelsen i metallurgiske slagger. I sin første store avhandling, Studier over slagger, beskrev han en rekke nye kjemiske sammenhenger og mineraler (fremfor alt sulfider) fra slagg, og han påviste rekkefølgen av metallenes utskilling fra smeltemassen. Arbeidet gav nye og verdifulle bidrag på grenseområdet mellom metallurgi og mineralogi.

I 1885 kom Vogt tilbake til Kristiania, og han ble utnevnt til professor i metallurgi ved universitetet i 1886. Der sørget han raskt for at laboratoriet ble modernisert. Forgjengerne hadde først og fremst vist frem apparatene, og studentene fikk liten anledning til å øve seg opp i bruken av dem. Vogt ønsket, i tråd med det han hadde lært i utlandet, at studentene skulle kombinere forelesningene med demonstrasjoner, øvelser og egne eksperimenter.

Stillingen ved universitetet kombinerte han med kartleggingsoppdrag for Norges geologiske undersøkelse og utallige besøk ved gruver og bergverk. Han tok også ofte på seg større og mindre oppdrag for industrien og var stadig på reise i inn- og utland. Han fattet særlig interesse for malmgeologien og skrev en rekke arbeider om de norske kisforekomster og deres dannelse. Han undersøkte også norske jernmalmforekomster i Dunderlandsdalen og Bogen, og påviste at noen malmforekomster var magmatiske, det vil si at malmmineralene var utfelt ved størkning av magmaer.

Da bergstudiet flyttet over til Norges tekniske høgskole (NTH) i 1910, fulgte Vogt med som professor i geologi og malmgeologi og en del av metallurgien. Fra 1912 virket han i Trondheim og var i begynnelsen den eneste læreren på bergavdelingen. Han gikk av med pensjon i 1929.

Vogt var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1886 og av en rekke utenlandske akademier og vitenskapelige selskaper.

I Trondheim var han et ivrig og høyt skattet medlem av Studentersamfundet. Han deltok også aktivt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (medlem fra 1926) og arbeidet for å reorganisere dette til også å omfatte en teknisk klasse. Dette lyktes ikke, men i 1955 ble hans idé realisert gjennom opprettelsen av Norges Tekniske Vitenskapsakademi.

Vogt var æresdoktor ved den tekniske høyskolen i Aachen fra 1911 og ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1897.

• Norges nyttige mineraler og bergarter, 1882
• Studier over slagger, Kungl. Svenska Vetenskaps-Akademiens handlingar. Bihang, bd. 9 nr. 1, Stockholm 1884
• Norske ertsforekomster, 7 deler i 3 bd., 1884–89
• Beiträge zur Kenntnis der Gesetze der Mineralbildung in Schmelzmassen und in den neovulkanischen Ergussgesteinen, 1888–92
• Dunderlandsdalens jernmalmfelt, Norges geologiske undersøkelse (NGU) 15, 1894
• Kobberets historie i fortid og nutid, særtrykk av NMfN, 1895
• Norsk marmor, NGU 17, 1895
• Die Silikatschmelzlösungen, VSK Skr. I 1903 nr. 8, 1903
• De gamle norske jernverk, NGU 46, 1908
• Norges jernmalmforekomster, NGU 51, 1910
• Die Sulfid-Silikatschmelzlösungen. I: Die Sulfidschmelzen und die Sulfid-Silikatschmelzen, VSK Skr. I 1918 nr. 1, 1919
• The physical chemistry of the magmatic differentiation of igneous rocks, VSK Skr. I 1924 nr. 15, 1925

• geologi
• petrografi

• Hestmark, Geir (1999). Vitenskap og nasjon. Waldemar Christofer Brøgger, Aschehoug
• Børresen, Anne Kristine (2004). «J. H. L. Vogt – en naturforsker i industriens tjeneste», i Volund 2004
• Børresen, Anne Kristine (2011): Bergtatt – Johan H.L.Vogt – professor, rådgiver og familiemann. Trondheim: Tapir akademisk forlag