19. april 1681 ble det meste av Trondheim by ødelagt i en stor brann. Kong Christian 5. gav generalmajor Cicignon og hans assistent, generalkvartmester Anthony Coucheron, i oppdrag å lage en ny byplan. Sistnevnte hadde arbeidet sammen med Cicignon siden 1680 og hadde et omfattende arbeid bak seg som festningsingeniør i fellesmonarkiet.
Fire måneder etter brannen, 28. august 1681, skrev Cicignon under Trondheimsplanen, som ble godkjent av kongen 10. september samme år. Det rår stor usikkerhet om hvor mye Cicignon er ansvarlig for når det gjelder den storslåtte by- og festningsplanen for Trondheim. Det vi vet, er at begge planleggerne på kongelig ordre kom til den nedbrente byen i juli 1681. Tradisjonen vil ha det til at Cicignon var til stede ved grunnsteinsnedleggingen på Kristiansten festning samme måned. Dette arrangementet skal altså ha skjedd før den endelige byplanen var godkjent. Tradisjonen forteller også at det ble arrangert en parade av garnisonen med taler av en tysk prest og generalmajor Cicignon. Festningen var markert med en steinhaug, som fikk navnet Kristiansten, en navnedåp som ble etterfulgt av ni skudd.
Kristiansten skulle komme til å bli en donjonfestning etter Cicignons mal, men Coucheron hadde også bygd donjoner, så formen er ikke noe bevis for at festningen er tegnet av Cicignon. Begge to er nok mer eller mindre ansvarlige både for byplan og festningsplan, men de konkrete tegningene som er bevart, er utvilsomt utført av Coucheron. Det er likevel ingen tvil om at Cicignon var sjef og hovedansvarlig for oppdraget. I godkjenningsbrevet til kongen skriver han: «Så snart jeg hadde mottatt Deres kongelige Majestets ordre, tok jeg herr generalkvartmesteren med meg uten utsettelse til Trondheim.» Denne ordlyden viser tydelig hvem som var sjef. Coucheron var vel likevel mer en karttegner enn det Cicignon var, og dette ble utnyttet av de to i fellesskap.
Sammen skapte Cicignon og Coucheron en byplan for Trondheim som er noe av det fineste eneveldet brakte frem innen byplanlegging. I 1686 ble Cicignon utnevnt til ridder av Dannebrogordenen. I januar 1696 fikk han etter søknad avskjed i nåde på grunn av svak helse, og han døde i desember samme år.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.