Joachim Murat

Joachim Murat var marskalk av Frankrike, storhertug av Cleve og Berg i 1806, og konge av Napoli i 1808–1815 under tittelen, Joachim 1 Napoleon.

Han var sønn av en vertshusholder og ble Napoleon Bonapartes adjutant i Italia i 1796–1797. I 1800 giftet han seg med Bonapartes søster Caroline.

Murat ble i 1805 øverstkommanderende over rytteriet og hadde stor andel i seirene ved Austerlitz i 1805 og Jena i 1806.

I august 1808 ble han konge av Napoli etter Napoleons bror Joseph. Murat deltok i toget til Russland og ledet tilbaketoget etter at Napoleon i desember 1812 hadde forlatt armeen.

Han kjempet ved Dresden og Leipzig i 1813, men sluttet seg så til de allierte mot garanti om at han skulle få beholde sitt rike. Men da fyrstene syntes uvillige til å oppfylle dette løftet, rykket Murat i 1814 inn i Kirkestaten og proklamerte selvstendighet for hele Italia.

Han måtte til slutt flykte til Frankrike, men ble vist bort av Napoleon. Etter Waterloo gjorde han et forsøk på å gjenvinne sitt kongerike; han ble tatt til fange og skutt.