Jewish Agency for Israel er en internasjonal organisasjon med hovedsete i Jerusalem. Den var sentral i opprettelsen av staten Israel i 1948, og hadde i flere år formelle funksjoner i den nye staten. Dagens Jewish Agency er nært knyttet til staten, men er finansiert gjennom frivillige bidrag. Den har en vesentlig kulturell og sosial profil knyttet til å fremme jødisk kultur og kontakt mellom jøder i og utenfor Israel, med særlig vekt på å fremme unge jøders jødiske identitet. Jewish Agency tar mål av seg å representere den 'globale jødiske familie'. Virksomheten skal fortsatt bidra til å bygge opp under et sterkt Israel.
Jewish Agency
Faktaboks
- Uttale
- dʒˈuiʃ ˈeidʒənsi
Før opprettelsen av Israel
Jewish Agency for Palestine ble formelt opprettet som sådan i 1929, med juridisk grunnlag fra Folkeforbundets mandat for Palestina, fra 1922. Dette innbefattet opprettelsen av et jødisk byrå ('Jewish agency'), som en samarbeidspart for mandatmakten Storbritannia. Som funksjon ble Jewish Agency etablert i juli 1922; som organisasjon i august 1929. Kimen til Jewish Agency var opprettelsen i 1908 av Palestine Office, som en del av den daværende Zionist Organization i det osmansk-kontrollerte Palestina. Oppgaven var å representere den jødiske befolkningen i Palestina overfor den osmanske sultan; likt rollen Jewish Agency fikk overfor de britiske mandatmyndighetene etter første verdenskrig, da Det osmanske riket (Tyrkia) mistet Palestina.
I 1922–1929 funksjonerte Palestine Zionist Executive, etablert i 1921 (før det: Zionist Organization), og ledet av Chaim Weizmann, som det jødiske byrået. Dette var av Folkeforbundet tiltenkt, og fikk, en viktig rolle som samarbeidsorgan for mandatmyndighetene i økonomiske, sosiale og andre saker av betydning for opprettelsen av et jødisk nasjonalhjem i Palestina som var stipulert i Balfour-erklæringen fra 1917. Oppgaven besto blant annet i å fremme og organisere innvandring (aliyah) til Palestina, inklusive å opprette jødiske landsbyer (moshavim og kibbutzim) og annen infrastruktur, og å hjelpe immigrantene (alim) til rette. Dette skjedde blant annet ved å skaffe til veie de nødvendige økonomiske midler i samarbeid med jødiske organisasjoner, og å utstede immigrasjonsdokumenter. Samtidig var byrået sentralt i å etablere kontakt mellom jødiske innvandrere i Palestina og jøder i diasporaen.
Med økt forfølgelse av jøder i Europa bidro organisasjonen også til illegal innvandring til Palestina. Dette fortsatte etter verdenskrigen, med både legal og illegal innvandring av overlevende fra holocaust.
Palestine Zionist Executive ble omdannet til Jewish Agency for Palestine i 1929, og ble i 1930 anerkjent av britiske myndigheter som det rettmessige byrået, i henhold til mandatet.
Etter opprettelsen av Israel
Jewish Agency var direkte delaktig i opprettelsen av staten Israel i mai 1948. Selvstendighetserklæringen ble kunngjort av David Ben Gurion, i egenskap av leder for byrået siden 1935, hvoretter han ble Israels første statsminister.
Ved statens opprettelse ble mange av oppgavene Jewish Agency til da hadde løst overtatt av Israels nye myndigheter, men byrået beholdt ansvaret for blant annet immigrasjon. Som sådan sto det sentralt i å planlegge og gjennomføre utvandring av jøder fra flere arabiske land, så vel som fra Iran og Tyrkia, senere også Etiopia. Organisasjonen bisto også i å ta imot de over en million jødiske innvandrerne fra Sovjetunionen og Øst-Europa fra slutten av 1980-tallet.
Som ansvarlig for innvandring bidro Jewish Agency til å ta i mot over tre millioner innvandrere, og fortsatt arbeider organisasjonen med å oppmuntre til innvandring.
I tråd med en ny strategi vedtatt i 2010, arbeider Jewish Agency nå mer med kultur og identitetsbygging og mindre med innvandring. Fortsatt er organisasjonen engasjert, gjennom kulturelle og sosiale program, i mottak og oppfølging av innvandrere til Israel. Arbeidet skjer i nært samarbeid med den globale paraplyorganisasjonen World Zionist Organization. De to hadde i en periode (1963–2009) felles leder.
Kommentarer (2)
skrev Espen Rønningen
svarte Dag Leraand
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.