Jeroboam 2. var konge i det israelittiske Nordriket (også kalt Efraim eller Samaria) cirka 787–747 fvt. Han var sønn av Joash og fortsatte dennes arbeide.
Under Jeroboam 2s lange regjeringstid var landet preget av økonomisk velstand og politisk gunstige forhold. Utgravninger viser at det foregikk en utstrakt byggevirksomhet på denne tiden. Hverken Damaskus eller Assyria later til å ha vært en trussel for Israel i denne perioden. Jeroboam 2 kunne utvide riket og drive moabittene tilbake (2. Kongebok kapittel 14, vers 23–29), og Damaskus skal være blitt Israels vasallstat (2. Kongebok kapittel 14, vers 28). Handelen blomstret og velstanden økte, men også sosiale misforhold (Amos, kapittel 8, vers 4).
Kongen møtte, som de fleste av sine forfedre, skarp motstand fra de mer konservative religiøse kretsene, blant annet fra profetene Amos og Hosea. Kongebøkenes fremstilling av hans regjeringstid stammer sannsynligvis fra 600-tallet fvt., men bygger på Amos' fordømmelse av levestandarden blant de rike i Nordriket. I følge 2. Kongebok var det israelittenes synder som førte til Nordrikets undergang i 722 fvt. (2. Kongebok kapittel 17, vers 22–23).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.