I Jeremias bok blir Jeremia framstilt som en modig profet. Boka skildrer et usikkert og skiftende politisk landskap hvor Judas konger søker ulike allianser. I dette landskapet bærer Jeremia fram budskap som gjør ham fryktet og forhatt. Han råder kongene i Juda til å underordne seg babylonerne. Ved kongenes hoff, særlig Sidkias, var det sterke krefter som arbeidet for at Juda skulle alliere seg med Egypt.
Flere ganger forsøker Jeremias motstanderne å ta livet av ham (kapittel 11 og 18). Han blir fengslet, men lar seg ikke stoppe. Han fortsetter å bære fram sitt budskap. Noen av profetiene er dystre, mens andre gir håp.
Jeremia framstår likevel ikke som fryktløs. Flere av tekstene i boka beskriver Jeremias kamp for å fullføre kallet han bærer på. Han vet hva som kreves av ham, og han vegrer seg. På ett tidspunkt forbanner han dagen han ble født (20,14). Videre står det: «Jeg sa: 'Jeg vil ikke tenke på ham (Gud). Aldri mer skal jeg tale i hans navn.' Da var det som om det brant en ild i mitt hjerte. Den var innestengt i knoklene mine. Jeg strevde for å stå imot, men jeg greide det ikke.»
På denne måten skildrer boka Jeremias indre kamp for å fullføre sin gjerning.
Jeremia vinner ikke gehør for sitt budskap hos Judakongen. Kongen velger å lytte til andre røster. Det får katastrofale følger. Juda blir inntatt og Jerusalem brent. Judakongen og de fremste i folket blir ført i eksil. Jeremia blir mot sin vilje ført til Egypt av en gruppe judeere på flukt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.