Jeremia – Store norske leksikon

Faktaboks

Jeremia

hebraisk jirmejahu

Uttale: jeremˈia

Mange billedkunstnere legger vekt på Jeremias dystre sider. Rembrandts framstilling av Jeremia fra 1630

Rembrandt.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Michelangelos framstilling av Jeremia i taket i Det sixtinske kapell

Michelangelo.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Jeremia var ifølge Jeremias bok i Det gamle testamentet / Den hebraiske bibelen prest og profet i Judariket i det 7. og 6. århundret fvt.

Det er ukjent hvem som har skrevet Jeremias bok. Ifølge tekstene i boka er det Jeremia som er forfatteren, og i kristen og jødisk tradisjon regnes han som opphavsmann til mye av bokas innhold. Jeremia er tradisjonelt også blitt regnet som forfatter av Klagesangene, men dette er heller ikke historisk sikkert.

Jeremias bok inneholder mye informasjon om Jeremias liv, men fordi det ikke finnes andre kilder til dette, har ikke forskere mulighet til å finne ut om informasjonen stemmer.

Fortellingen

I Jeremias bok blir Jeremia framstilt som en modig profet. Boka skildrer et usikkert og skiftende politisk landskap hvor Judas konger søker ulike allianser. I dette landskapet bærer Jeremia fram budskap som gjør ham fryktet og forhatt. Han råder kongene i Juda til å underordne seg babylonerne. Ved kongenes hoff, særlig Sidkias, var det sterke krefter som arbeidet for at Juda skulle alliere seg med Egypt.

Flere ganger forsøker Jeremias motstanderne å ta livet av ham (kapittel 11 og 18). Han blir fengslet, men lar seg ikke stoppe. Han fortsetter å bære fram sitt budskap. Noen av profetiene er dystre, mens andre gir håp.

Jeremia framstår likevel ikke som fryktløs. Flere av tekstene i boka beskriver Jeremias kamp for å fullføre kallet han bærer på. Han vet hva som kreves av ham, og han vegrer seg. På ett tidspunkt forbanner han dagen han ble født (20,14). Videre står det: «Jeg sa: 'Jeg vil ikke tenke på ham (Gud). Aldri mer skal jeg tale i hans navn.' Da var det som om det brant en ild i mitt hjerte. Den var innestengt i knoklene mine. Jeg strevde for å stå imot, men jeg greide det ikke.»

På denne måten skildrer boka Jeremias indre kamp for å fullføre sin gjerning.

Jeremia vinner ikke gehør for sitt budskap hos Judakongen. Kongen velger å lytte til andre røster. Det får katastrofale følger. Juda blir inntatt og Jerusalem brent. Judakongen og de fremste i folket blir ført i eksil. Jeremia blir mot sin vilje ført til Egypt av en gruppe judeere på flukt.

Jeremia og klagesangene

Både jødisk og kristen tradisjon tilskriver Jeremia forfatterskap av Klagesangene. Selv om denne tradisjonen er gammel, er det vanskelig å si om den faktisk stemmer. Forskere foretrekker derfor å omtale forfatteren av Klagesangene som ukjent. Jødisk og kristen tradisjon vektlegger på hvert sitt vis Jeremia som en lidende profet.

Jeremias tilknytning til klagesangene har nedfelt seg i moderne språkbruk. Uttrykket «jeremiade» betegner en klage eller en klagesang. Uttrykket er forholdsvis sjeldent på norsk, men blir mer brukt på engelsk, «jeremiad», og på fransk, «jérémiade». Det var også på fransk uttrykket først ble tatt i bruk.

I kunst

Mange billedkunstnere legger vekt på Jeremias dystre sider, kanskje på grunn av følelsene Jeremia uttrykker i de personlige klagene (Jeremia 11,18–23; 12,1–6; 15,10–21; 17,14–18; 18,18–23; 20,7–18). I Det sixtinske kapell framstiller Michelangelo Jeremia sittende med nedslått blikk. Han hviler hodet i den ene hånda. Også Rembrandt framstiller Jeremia i en lignende positur i verket fra 1630 som kalles Jeremiah Lamenting the Destruction of Jerusalem. I bakgrunnen ser vi Jerusalem i flammer og Kong Sidkia med knyttede hender over øynene (Jeremia 39,7).

I musikk

Noe av den samme dramaturgien finner vi også i den amerikanske komponisten Leonard Bernsteins første symfoni, Jeremiah. Den har tre satser, «Prophecy», «Profanation» og «Lamentation». Den siste satsen inneholder tekst på hebraisk fra Klagesangene og reflekterer slik tradisjonen som angir Jeremia som forfatter av Klagesangene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Bøker i Det gamle testamentet

Gunnar Magnus Eidsvåg

Universitetet i Stavanger