Janus Djurhuus skapte epoke i færøysk diktning. Han viser et suverent herredømme over det færøyske språket, som i hans mektige, gjerne mollstemte dikt, har stor poetisk kraft og skjønnhet. Grunnstemningen i diktene er lengsel og sterk livsfølelse, som finner uttrykk i tragisk patos, i slekt med antikkens tragedier. Billedvalget er preget både av antikken og den ville og ødslige færøyske naturen, og han mangler heller ikke elegiske toner i sine dyptfølte dødsdikt. Han var også satiriker, både i sin store samtalekunst, og i en rekke dikt, der han hudfletter en virkelighet som ikke svarer til hans drøm og lengsel.
En stor del av hans ungdoms- og manndomsdikt ble skrevet i København eller på Bornholm, der han også i 1930-årene oversatte Homers Iliaden, noen av Platons dialoger og Sokrates' forsvarstale.
For Janus, som tilsynelatende var hedning, var diktningen en sakral handling. Hans første dikt på trykk ble publisert i 1901 i Tingakrossur. I 1914 kom diktsamlingen Yrkingar («Dikt»), den første samling dikt av bare én forfatter på færøysk språk. Boken ble utgitt av det færøyske studentsamfunn og inneholder flere av hans betydeligste dikt, som Atlantis, Gandkvæði Tróndar og Móses á Sinaifjalli.
I 1941 fulgte diktsamlingen Carmina og i 1944 Moriendo. Han hadde med gjendiktinger av utenlandske forfattere i flere av bøkene sine, blant annet av Gustaf Fröding, Schiller, Goethe, Heinrich Heine og Edgar Allan Poe.
Yrkingar i utvalg ved Karsten Hoydal ble utgitt i 1961.
I 1979 kom Færøyske dikt av Janus Djurhuus i norsk gjendiktning ved Ivar Orgland. Boken gir et fyldig utvalg fra alle hans diktsamlinger, og den har også en omfattende biografisk innledning med overblikk over færøysk poesi til og med Janus.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.