Da de osmanske styrkene ble trukket ut av Jemen etter Første verdenskrig sikret zaidi-imamen Yahya seg kontroll over landet, og utfordret Storbritannias rett til å ha kontakt med stammene i protektoratet Sør-Jemen, som han også anså som sine undersåtter. Imamen aksepterte i 1934 imidlertid grensedragningen som var foretatt mellom britene og tyrkerne, og som la grunnen for den senere delingen av landet i de to selvstendige statene.
Yahya var nøytral under Andre verdenskrig til tross for et etablert forhold til det fascistiske Italia. Imam Yahya ble i 1948 drept i et kupp, og hans sønn Ahmad overtok makten. Han styrte like autokratisk, men åpnet Jemen mot utenverdenen. Ahmad var mistenksom overfor Egypt under president Gamal Abdel Nasser, noe som til tilnærming til Storbritannia. (Nord-) Jemen framsatte krav på Aden, og det kom til militære sammenstøt i 1953 og i 1958. Jemen (Nord-Jemen) gikk i 1958 inn i en føderasjon med Forente arabiske republikk (unionen av Egypt og Syria), men denne ble oppløst igjen i 1961 uten å ha blitt virkeliggjort.
I 1955 og 1961 var det forsøk på å styrte imam Ahmad bin Yahya. Da han døde i 1962, brøt det ut et offisersopprør, senere kjent som revolusjonen, og Ahmads etterfølger, Mohammed al-Badr, ble styrtet. Opprøret var støttet av Egypt, og førte til opprettelsen av Den arabiske republikk Jemen.
Revolusjonen førte til at monarkistene mobiliserte, med økonomisk og militær støtte fra Saudi-Arabia. Egypt gikk inn i konflikten for å forsvare et radikalt arabisk regime, og for å sikre seg et fotfeste på Den arabiske halvøy. Rundt 70 000 egyptiske soldater kom det jemenittiske militærregimet til unnsetning i den påfølgende borgerkrigen. En observatørstyrke fra FN (United Nations Yemen Observation Mission, UNYOM) ble i 1963–1964 satt inn for å overvåke grenseområdet til Saudi-Arabia. Norge deltok med et mindre antall observatører i styrken. Etter nederlaget mot Israel i Seksdagerskrigen i 1967 trakk Egypt seg ut av Jemen.
Kamper mellom republikanere og rojalister fortsatte til 1969, til krigen ble avsluttet i 1970 etter å ha kostet rundt 200 000 menneskeliv. Samme år vendte kongefamilien tilbake til Jemen. Etter en ustabil periode med flere ledere, overtok Ali Abdullah Saleh som statsoverhode i 1978. I 1979 ble landet angrepet av det marxistiske Sør-Jemen. USA sendte militære styrker til (Nord-) Jemen og forsynte landet med våpen. Kampene ble avsluttet med enighet om å forene de to statene.
Regjeringen i Sanaa ble også destabilisert av den venstreorienterte National Democratic Front (NDF), som ble slått etter en større offensiv 1982. Samtidig avsluttet Sør-Jemen sin støtte til den nordjemenittiske væpnede opposisjonen, og en periode med politisk stabilitet tok til. Saleh grunnla et styrende parti, General People's Congress (GPC), det første i sitt slag i (Nord-) Jemen. Saleh ble valgt til president i 1983.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.