Janteloven er en lov som stammer fra den fiktive småbyen Jante i Aksel Sandemoses roman En flyktning krysser sitt spor (1933). Loven består av ti regler som beskriver et sett normer i små samfunn der individualitet og suksess ofte møtes med skepsis eller misunnelse.
Loven lyder slik:
- Du skal ikke tro at du er noe.
- Du skal ikke tro du er like meget som oss.
- Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
- Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
- Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
- Du skal ikke tro du er mer enn oss.
- Du skal ikke tro at du duger til noe.
- Du skal ikke le av oss.
- Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
- Du skal ikke tro du kan lære oss noe.
Janteloven betegner et kulturelt fenomen med røtter i skandinavisk samfunnsliv. Loven beskriver en sosial kontroll, der kollektivet settes foran individet og der suksess kan føre til sosiale sanksjoner heller enn anerkjennelse. Loven har blitt brukt til å forklare hvorfor det ofte kan være en tilbakeholdenhet med tanke på å skille seg ut eller vise frem egne prestasjoner.
Janteloven bidrar overordnet til å forklare en type spenning mellom individuell atferd og samfunnets forventninger. Den er fortsatt et relevant begrep i diskusjoner om kultur, identitet og sosial interaksjon i Skandinavia, og har paralleller i andre kulturer. I Japan har ordtaket Deru kugi wa utareru (Spikeren som stikker seg ut, vil bli hamret inn) en lignende betydning. I Storbritannia blir Tall Poppy Syndrome brukt for å beskrive et fenomen hvor de som utmerker seg blir «kappet ned», det vil si gjenstand for sterk kritikk eller misunnelse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.