Jan Inge Hovig var en norsk arkitekt. Hovig hadde en kort, men intens karrière med kontor i Oslo, Steinkjer og Porsgrunn. Produksjonen var stor og variert.
Han var en av flere arkitekter som etter krigen tok fatt på de mange store oppgavene i Nord-Norge. Hovig har i stor grad påvirket etterkrigsarkitekturen i nordnorske byer som Narvik, Harstad og Tromsø. Her formgav han ikoniske bygg preget av optimisme, dristighet og tro på fremtiden.
Hans dristige og formsterke arkitektur er særlig kjent gjennom Tromsdalen kirke (Ishavskatedralen, 1965), Messehallen på Sjølyst i Oslo (1962) og Finnsnes Forretningsbank (1965).
Han har også en stor og variert villaproduksjon fra store omfattende prosjekter som Villa Weidemann i Oslo (1960), Villa Dyrhoff i Oslo (1967) til feltutbygginger som Bjerkås (1965-69) og Jørnstad (1961-1968) i Asker. Formspråket beveger seg fra relativt enkle trevillaer etter andre verdenskrig til store omfattende prosjekter i naturbetong. Karakteristiske takflater båret av limtredragere i store dimensjoner er gjennomgående i mange prosjekter. I mange prosjekter brukte Hovig torv, saltak og mørkbeiset tre, uten at bygningene mistet sitt tydelige internasjonale preg. Arkitekturen var kanskje særlig inspirert av USA, Sveits og Japan. På Jølstadfeltet i Asker var det uttalt at Japan dannet bakteppe for de eskeformede enetasjes husene i sort, hvitt og glass.
Et sentralt materiale i Hovigs produksjon var betong, og kanskje særlig naturbetong. Han skapte dristige former og bidro til å gi etterkrigstidens betongarkitektur form og innhold.
Tromsdalen kirke (Ishavskatedralen) ble i 2015 tildelt Houens fonds diplom.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.