Jan Erik Langangen er en norsk næringslivsleder med lang fartstid fra diverse verv og lederstillinger i offentlig- og privat sektor. Han har blant annet vært konsernsjef i Storebrand fra 1985 til 1992 og styreleder i Statoil fra 1987 til 1992. Langangen har fortsatt mange styreverv i næringslivet, blant annet er han fra 2018 styreleder i softwareselskapet Imatis AS.
Jan Erik Langangen
Faktaboks
- Født
- 11. mai 1950, Porsgrunn
- Virke
- Siviløkonom og jurist
- Familie
-
Foreldre: Personalsjef Sigurd Langangen (1918–1973) og Lilly Auen (1919–1990).
Gift 1) 9.1.1971 med undervisningsinspektør Tove Berge (19.1.1950–), datter av maskinfører Mathis Berge (1925–2011) og regnskapsfører Maria Larson (1917–2010), ekteskapet oppløst 1996; 2) 20.6.1998 med advokat Siv Irene Helset (26.1.1969–), datter av lektor Magne Helset (født 1937) og adjunkt Sigrunn Charlotte Ingebjørg Myhren (født 1939).

Bakgrunn
Langangen tok realartium i 1969, studentfagkurs i 1970 og eksamen ved Norges Handelshøyskole i 1973. Våren 1975 tok han – ved siden av arbeidet som lærervikar i Porsgrunn – juridikum med laud uten å ha vært på en eneste forelesning. Samme år ble han ansatt som finanskonsulent i Statoil, som var inne i sin oppbyggingsfase.
Statoil
Miljøet i Statoil var ungt og ambisiøst, og Langangen fikk raskt ry som en pågående og tøff forhandler. I 1979 ble han sjef for økonomi- og finansavdelingen. Ett av hans største enkeltprosjekter var transportløsningen for gass fra Statfjord til andre felt på norsk sokkel, der man klarte å hale i land en løsning via fastlands-Norge.
Høsten 1987 var Langangen kommet tilbake til Statoil som formann i styret. Her fikk han Mongstad-saken (om kostnadsoverskridelser på mer enn 4 milliarder kroner i forbindelse med utbyggingen av Statoils raffineri på Mongstad i Nordhordland) i fanget, og det ble hans oppgave å skifte ut sin gamle sjef, Arve Johnsen.
Storebrand
I 1983 tiltrådte Jan Erik Langangen som viseadministrerende direktør i forsikringsselskapet Storebrand-Norden i Oslo, og i 1985 ble han bedt om å overta som toppleder. Selskapene, som hadde fusjonert tre år tidligere, strevde med prosessen, og det var mye å gripe fatt i. Først i 1989 kunne Langangen legge frem det første gode økonomiske resultat for de fusjonerte selskapene.
Sommeren 1991 inngikk Storebrand fusjonsavtale med forsikringsselskapet UNI, etter at et forsøk på sammenslutning av UNI og Kreditkassen hadde strandet. Fusjonen førte til en voldsom debatt, også på det politiske plan. Motstanderne mente det nye konsernet ville få for stor markedsmakt, mens Langangen og hans tilhengere viste til at svenskene allerede var på vei inn i norsk forsikring ved at Skandia hadde kjøpt opp Vesta, og hevdet at de norske selskapene måtte bli større hvis de skulle ha sjansen til å overleve.
Langangen stod nå på toppen av sin karriere. Men våren 1991 ble spiren lagt til det som senere har vært kalt «Skandiaraidet», og som førte til Langangens dramatiske avskjed året etter. Skandinaviska Enskilda Banken tok initiativ til å overta Skandia sammen med UNI Storebrand. Da planen ikke førte frem, begynte UNI Storebrand alene oppkjøp av aksjer i Skandia Group og kontrollerte etter hvert, sammen med en dansk og en finsk alliansepartner, over halvparten av aksjene. Stemmerettsbegrensningene i Skandia hindret dem imidlertid i å utøve myndighet i selskapet, og iherdige forsøk på å finne andre veier til målet førte ikke frem. En verdensomspennende depresjon med sviktende etterspørsel og økt arbeidsløshet førte samtidig til at finansmarkedene ble nervøse, og aksjekursene falt mot et lavmål.
UNI Storebrands aksjekjøp var lånefinansiert, og ettersom frisk kapital viste seg umulig å skaffe, klarte selskapet ikke å betjene sine lån. Holdingselskapet ble satt under offentlig administrasjon i august 1992. Da hadde Langangen allerede måttet forlate sjefsstolen og trukket seg som styreformann i Statoil.
Advokat
Etter dette satset Jan Erik Langangen på jusen. Han gikk inn som advokatfullmektig, senere partner, i advokatfirmaet Thune & Co, og fra 1996 var han advokat og partner i firmaet Langangen & Engesæth. I 2000 flyttet hjem til slektsgården Lysnes i Langangen og startet advokatfirmaet Langangen & Helset sammen med sin kone Siv Irene Helset.
Verv
Jan Erik Langangen har hatt en rekke styreverv innen oljevirksomhet, forsikring og annen næringsvirksomhet. Han var blant annet styreformann i Norges Forsikringsforbund fra 1986 til 1988.
I 1998 ble Langangen utpekt til leder av Verdikommisjonen. Med 12 sterke individualister i styringsgruppen fikk han bruk for sine lederegenskaper. Han fikk attest som en lyttende og ryddig leder, som kunne skjære igjennom og samle trådene. I sin sluttrapport Et brev om frihet fra 2001 tilrår Verdikommisjonen at «[...] samhold, ikke egoisme, likeverd, ikke enerdyrking, livskvalitet, ikke materialisme, skal styre samfunnsutviklingen».
Langangen ble styreleder i Imatis AS i 2018. Han er også styreleder i S&P Norwegian Broker og i Claims Link AS.
Utgivelser
- Løpende risiko. Menneskene, milliardene, makten (sammen med Alf R. Jacobsen), 1992
- Verdier – fellesskap og mangfold. Verdikommisjonens midtveisrapport, utgave av Verdikommisjonens styringsgruppe, 1999
- Et brev om frihet. Verdikommisjonens sluttrapport, utgave av Verdikommisjonens styringsgruppe, 2001
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Døving, Inger: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 5, 2002
- Johnsen, Arve: Utfordringen. Statoil-år, 1988
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.