Jacques Louis David var en fransk maler og møbelarkitekt, grunnleggeren av fransk klassisistisk malerkunst. I sine tidlige verker står han nær François Bouchers maleri. Etter å ha vunnet en stor pris reiste han til Roma som stipendiat i 1775–80. Her ble han inspirert av Winckelmanns skrifter og av den romerske republikkens billedkunst, men også av Caravaggio. Med Horatiernes ed (1784, Louvre), som han utstilte i Paris etter sin hjemkomst, kom klassisismen i høysetet i fransk malerkunst. Fra denne tiden og til Napoleons fall ledet David det kunstneriske liv i Frankrike.
Hans maleriske program gikk ut på at maleriet skulle ha en sosial oppgave og tjene samfunnet og dets ledere, en idé som siden skulle bringe ham i vanskeligheter og landflyktighet. Videre hevdet han ideen om emnets storhet, og rangerte motivene med historiemaleriet som det fornemste. Tegningen skulle være nøyaktig med hovedvekt på linjens egenverdi. Fargen teller langt mindre enn tegningen og legges tynt på i harde, ofte unyanserte flater under en blank og fullstendig jevnt utpenslet overflate. Etter gjennombruddet fulgte en rekke bilder med antikke emner: Sokrates' død (1787), Paris og Helena (1788, Louvre), Brutus ved sine sønners lik (1789, Louvre).
Som ivrig republikaner, jakobiner og venn av Robespierre ble David under Den franske revolusjonen medlem av konventet, og dets president. Han stemte for henrettelse av Ludvig 16 og fikk oppløst de kongelige akademier. I hovedverket fra revolusjonsårene, Marats død (1793, Musée des Beaux-Arts, Brussel), forherliget han revolusjonens martyrer og ble dens selvskrevne kunstneriske leder. Ved Robespierres fall unnslapp han med nød og neppe giljotinen. I fengselet begynte han på Sabinerinnene (Louvre), som ble utstilt 1799 og gjorde stor lykke. Her utførte han også sitt eneste landskapsbilde (utsikten fra vinduet), hvor han er langt friere i penselstrøk og fargeholdning.
Senere utførte han representative bilder av Napoleon, blant annet Napoleon til hest på St. Bernhard (1800; slottet i Berlin). Kjent er også hans portrett av Madame Récamier (1800, Louvre). Han ble keiserens hoffmaler i 1804, og malte de pompøse bildene Napoleons kroning (1805–07, Louvre) og Utdeling av ørnene (1810, Versailles). Etter Napoleons fall måtte han i 1816 gå i landflyktighet til Brussel.
David hadde mer enn 400 elever, blant dem Ingres, Isabey, Gérard, Gros, svensken Per Krafft den yngre, nordmannen Jacob Munch og dansken Eckersberg, og kom gjennom dem til å øve en varig og vidtrekkende innflytelse på kunstutviklingen i den vestlige verden.
Som møbelarkitekt var David en av de første som direkte kopierte antikkens møbler. Hans arbeider kom til å påvirke utformingen av empirestilen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.