Jacques Henri Lartigue

Jacques Henri Lartigue var en fransk fotograf og maler, spesielt kjent for sine spontane og humørfylte fotografier fra sine unge år. Han begynte å fotografere i sjuårsalderen, og fortsatte med det hele livet.

Lartigue ble født inn i en velstående fransk familie og fikk et platekamera i en alder av sju år, et kamera som var så stort og uhåndterlig at han måtte stå på en stol for å betjene det. Året etter fikk han et Kodak Brownie, og familie og venner var hans første motiver.

Lartigue studerte malerkunst ved Académie Julian i Paris fra 1915 til 1916 og betraktet seg selv først og fremst som en maler. Det var likevel som fotograf han skulle bli kjent. De fleste av bildene er levende opptak av bekymringsløse kvinner og menn under La belle époque (tiden rundt 1900). Særlig hans bilder av overdådig kledde, promenerende damer gir et vektig innblikk i art nouveau-epokens opphøyde skjønnhetsidealer. Han var også opptatt av tekniske landevinninger og fotograferte fly og racerbiler. Bildene viser hans ubekymrede kjærlighet til livet uten tanke for fotografisk teknikk og håndverk. Han fotograferte hovedsakelig i svart/hvitt, men eksperimenterte med den nye autokromprosessen der fargene tilfredsstilte hans maleriske evner og ønsker.

Etter første verdenskrig begynte Lartigue å male, men ga likevel ikke opp fotograferingen. Hans verker ble gjenoppdaget av kunsthistorikere på begynnelsen av 1960-tallet og ble vist på Museum of Modern Art i New York.

I 1966 ble boken Boyhood Photographs of J. H. Lartigue: The Family Album of the Gilded Age, med 160 av hans bilder forsynt med egne kommentarer, utgitt. Senere kom blant annet Diary of a Century (1970), Les Femmes aux cigarettes (1980), Les Autochromes de J. H. Lartigue, 1912–1927 (1980) og B. Coe: J. H. L. (1984).