Ivan Franko

Franko ble født inn i en velstående familie i Lviv fylke i Det østerrikske imperiet. Han studerte klassisk filologi og ukrainske språk og litteratur ved Universitetet i Lviv, som i dag bærer hans navn.

Han ble tre ganger fengslet av østerrikske myndigheter, anklaget for sosialistisk propagandavirksomhet og for å ville løsrive Øst-Galicja fra Østerrike-Ungarn og bringe det inn under russisk herredømme. I realistiske fortellinger og romaner skildrer han de ukrainske bøndenes og arbeidernes liv: Boa constrictor (1878), På bunnen (1880), I sitt ansikts sved (1890) og flere Han når høyest i sine nasjonalt og sosialt betonte diktsamlinger, blant annet Fengselskamerater (1878), Høyder og daler (1887) og Visne blad (1898), og poemer, blant annet Kains død (1889) og Moses (1905).

Franko regnes som den største ukrainske dikter etter Taras Sjevtsjenko. Han var en betydelig filolog, med flere viktige arbeider innenfor eldre ukrainsk litteraturhistorie og folkloristikk. Av politiske grunner ble han nektet en universitetskarriere, både i Russland og i Østerrike-Ungarn.

Byen Ivano-Frankivsk vest i Ukraina er oppkalt etter Franko.

• Ukrainas litteratur