Ivan Bunin var en russisk forfatter. Han skrev både dikt og prosa og mottok Nobelprisen i litteratur i 1933.
Bunin debuterte med Dikt (Stikhi) i 1891. Fra 1893 fulgte en rekke fine, lyriske noveller, blant annet Antonov-epler (Antonovskije jabloki). Diktsamlingen Løvfall (Listopad, 1901) innbrakte ham Pusjkin-prisen i 1903. Bunins virkelige gjennombrudd kom med den krast naturalistiske romanen Landsbyen (Derevnja, 1910), som plasserte ham i første rekke blant neorealistene omkring Maksim Gorkijs forlag Znanie.
I tillegg må også nevnes Den tørre dal (Sukhodol) fra 1912 samt Herren fra San Francisco og andre fortellinger (Gospodin iz San-Frantsisko) fra 1915, som ble oversatt til norsk av Geir Kjetsaa i 1985.
I utlandet skrev han blant annet Mitjas kjærlighet (Mitina ljubov, 1925) og den betydelige selvbiografiske romanen Arsenjevs liv (Zjizn Arsenjeva, fullstendig utgitt i 1952).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.