Isis

Isis dukker opp i kildene for første gang i pyramidetekstene i graven til kong Wenis (ca. 2306 fvt.). Der er hun er knyttet til Osirismyten og spiller en fremtredende rolle i "gjenoppvekkelsen" av den døde kongen til et liv blant guder og forfedre i himmelen. I Osirismyten er hun Osiris' søster og dronning og mor til Horusbarnet. Hennes to øvrige søsken er Neftys og Seth. Hun inngår i en rekke myter.

I motsetning til mange andre egyptiske guder, er det ikke mulig å bestemme noe lokalt opphav for Isis. Hun var til alle tider en nasjonal gudinne i nær tilknytning til statskulten. Fra ptolemeisk tid (305-30 fvt.) var hennes hovedkultsenter Philae-templet i Øvre Egypt.

Etter det nye riket (ca. 1550-1069 fvt.) utvides Isis-forestillingene, og hun smelter sammen med flere andre gudinner, særlig Hathor. Dermed understrekes Isis' rolle som fruktbarhets- og kjærlighetsgudinne, men også som kosmisk himmelguddom.

Når Seth dreper Osiris i Osirismyten, begir Isis seg ut på reise for å finne sin manns døde kropp. Hun klarer å finne kroppsdelene som Seth hadde spredt over hele landet. Til slutt setter hun sammen delene og bringer sin mann tilbake til livet for en kort stund. Kildene vektlegger hvor sårbar Osiris er i denne fasen, og hvor avhengig han er av gudinnens beskyttelse. Siden enhver død egypter med tiden ble identifisert med Osiris etter døden, ble Isis en viktig gudinne for dødekult og gravriter. Sammen med søsteren Neftys vokter hun de dødes kister, sarkofager og kanopiske krukker. Videre føder hun og oppdrar Horusbarnet i Khemmis-deltaet, der hun på magisk vis beskytter ham mot forgiftning og andre ulykker.

Søstergudinnene Isis og Neftys opptrer ofte sammen i ikonografi og myter. I billedlige framstillinger av søsterparet står stort sett Neftys ved Isis sin side, men Neftys har en tydelig annenrangs posisjon i forhold til sin søster. Sammen leter de etter den døde Osiris, samtidig som de sørger over hans bortgang. Disse temaene utbroderes i teksten Sangene til Isis og Neftys fra Papyrus Bremner-Rhind, datert til det fjerde århundre fvt. Sangene ble brukt i Osiristemplet under feiringen av Osirismysteriene. En noe senere versjon av denne teksten finnes i norsk oversettelse ved Eldrid Johansen (2001).

Isis og Neftys er et godt eksempel på dualiteten som gjennomsyrer Egyptisk religion, der ethvert fenomen blir fremstilt som todelt. Delene er ikke først og fremst motsetninger av hverandre, men snarere komplementære enheter som virker sammen som en helhet.

Isis var gudinnen for kvinnelist og magi. En myte beretter hvordan hun tilegnet seg sin makt ved å fralure solguden Ra hans sanne navn. Kunnskapen om dette navnet gjorde at hun kunne ta del i solgudens mystiske skapelseskraft (heka), som hun igjen ga videre til sin sønn Horus.

På 300-tallet fvt. spredte Isisdyrkelsen seg til Middelhavsområdet med et tempel i Pireus. Isiskulten ble forsøkt bekjempet av Augustus og Tiberias på grunn av usedelighet, men kulten ble etter hvert populær også i Romerriket. Caligula lot oppføre et Isistempel i det første århundret evt., og snart fantes det en rekke templer over hele riket. I klassisk tid ble Isis identifisert med nær sagt alle kjente gudinner (for eksempel Juno og Hekate). På dette tidspunktet stod kulten imidlertid fjernt fra den opprinnelige egyptiske, og Isis representerte en type universalgudinne i en synkretistisk mysteriereligion med hovedvekt på soning og forløsning.

Isiskulten var svært populær og kanskje kristendommens viktigste konkurrent i kampen om status som Romerrikets statsreligion. Tross forfølgelser overlevde Isiskulten langt inn i kristen tid. I Egypt ble Isiskulten selve symbolet på motstanden mot romersk overherredømme og spredningen av kristendommen. Særlig i Øvre Egypt var motstanden hard og langvarig, og Philae-templet ble ikke offisielt stengt før i 550 evt.

Isis fremstilles som en kvinneskikkelse med tronstol på hodet. Fra Hathor har hun overtatt kuhornene, noen ganger med solskiven mellom hornene. Som mor fremstilles hun sittende med Horusbarnet på fanget. I de gammelegyptiske kildene kunne hun også fremstilles som en rovfugl (glente).

• religion i Det gamle Egypt
• gresk mytologi

• Johansen, Eldrid (2001): "Isis´ og Neftys´ klagesanger til Osiris" i Johansen & Naguib (red.) Dødeboken og tekster om livets vei. De norske bokklubbene, s. 101-07