Irans utenrikspolitikk

På 1800-tallet og langt inn i det forrige århundret konkurrerte Storbritannia og Russland om innflytelse i Iran. Kampen var ledd i det som ble kalt «det store spillet» om Sentral-Asia. Selv om Iran aldri direkte var kolonialisert, hadde både Russland og Storbritannia betydelig innflytelse og landet var underlagt imperialistiske interesser. Dette har gitt grobunn for antiimperialistiske holdninger og en særlig skepsis til Storbritannia i den iranske befolkningen inn i nyere tid.

Det spente forholdet til USA går tilbake til kuppet mot den folkevalgte statsministeren Mohammad Mossadeq i 1953. Mossadeq var nasjonalist og opptatt av folks velferd, derfor nasjonaliserte han oljeindustrien. Storbritannia og Anglo-Iranian Oil Company (nå British Petroleum, BP) fikk USA og CIA til å iverksette et kupp som fjernet Mossadeq og innsatte den unge Reza Pahlavi på tronen. Sjahen sikret at oljen fløt vestover og var et brohode for amerikansk innflytelse i regionen. Med Den iranske revolusjonen i 1979, ble de nære forbindelse til USA brått avsluttet.

Gisselaksjonen mot den amerikanske ambassaden i Teheran i 1979 og Irans stadig sterkere støtte til Hizbollah i Libanon utover på 1980-tallet, forverret forholdet til USA betraktelig. Under Golfkrigen (1990–1991) hadde Iran en nøytral rolle og støttet verken Irak eller den USA-ledede invasjonen. I kjølvannet av krigen fikk Iran imidlertid økt innflytelse i regionen og innledet en periode med økt dialog med vestlige land.

Den amerikanske krigføringen i Irak og Afghanistan fjernet noen av Irans argeste fiender i regionen – Saddam Hussein i Irak og Taliban i Afghanistan. Da USA trakk seg ut av Irak, ble det dannet en sjiamuslimsk regjering der, og forbindelsene mellom Iran og Irak ble tettere.

Forholdet mellom Iran og Israel ble tilspisset etter Den iranske revolusjonen i 1979. Ayatollah Khomeini anså Israel som en sioniststat med kolonialistiske og imperialistiske hensikter, som ideologisk stod i strid med hans nye sjiaislamske regime. Konflikten tiltok på 1990-tallet. Utover på 2000-tallet ble forholdet stadig forverret som del av en større maktkamp mellom de to landene i regionen. Senere har også Irans atomprogram vært et sentralt stridsspørsmål, og konflikten utviklet seg til direkte krigføring mellom de to landene i 2025.

Iran har lenge vært en av Syrias nærmeste allierte. Forholdet går tilbake i tid, men ble særlig nært etter Den iranske revolusjonen i 1979. I tiårene etterpå var forholdet strategisk viktig for å fremme og befeste iranske interesser og tilstedeværelse i Syria og har stått sentralt i Irans motstandsakse mot særlig Israel. Under den syriske borgerkrigen som startet i 2011, gikk Iran inn på president Bashar al-Assad side. Til tross for omfattende demonstrasjoner og påfølgende borgerkrig klarte Assad å holde på makten fram til 2024, mye på grunn av støtten fra Iran og Russland. Etter at Assad-regimet falt i desember 2024, ble de nære båndene mellom Iran og Syria brutt, og dermed har også Irans motstandsakse blitt betydelig redusert.

Som følge av krigen i Gaza, som startet med angrepene mot Israel 7. oktober 2023, har Irans motstandsakse lidd flere nederlag og blitt hardt rammet. Foruten Assad-regimets fall i Syria i 2024, er både Hamas og Hizbollah betydelig svekket som følge av flere målrettede angrep fra Israel.

Forholdet mellom Iran og Hizbollah har vært tett siden bevegelsen ble opprettet i 1982. Hizbollah har sitt hovedsete i Libanon, men har som sjiaislamsk bevegelse hentet inspirasjon fra ayatollah Ruhollah Khomeini og hans ideer fra Den iranske revolusjon. Fortsatt er Hizbollah nært koblet til Khomeinis ideologi og Den islamske republikken Irans interesser. Iran viderefører også sin støtte til Hizbollah. De står sammen mot deres felles fiende Israel og forenes i sin støtte til Palestina og Hamas. Hizbollah fungerer dessuten som Irans stedfortreder og fremmer Irans ideologiske innflytelse og interesser i regionen.

Konflikten mellom Israel og Iran har stort sett tatt form som en såkalt stedfortrederkrig. Det vil si at det ikke har vært direkte krigføring mellom Iran og Israel, men at militære grupper har kjempet på deres vegne. Denne situasjonen endret seg i 2024. Som svar på Israels angrep på Irans konsulat i Damaskus i Syria, startet Iran et større luftangrep mot Israel 13. april 2024. Motsvaret fra Israel kom noen uker senere, først i form av et luftangrep utenfor byen Esfahan i Iran. Noen måneder senere, 31. juli 2024, ble Ismail Haniyeh, lederen av Hamas, likvidert under et besøk i hovedstaden Teheran i Iran.

Nye luftangrep kom fra Israel mot Iran i juni 2025. Angrepene var først rettet mot Irans atomanlegg. Flere forskere i landets atomprogram ble drept, i tillegg til høytstående militære ledere. Iran besvarte angrepet med droner og raketter mot Israel, og krigføringen ble snart utvidet til også å omfatte sivilbefolkningen i begge land. 22. juni 2025 gjennomførte USA et bombeangrep på Irans mest sentrale atomanlegg i Natanz, Isfahan og Fordow. Dette var det første direkte angrepet fra USA mot Iran, og det største på iransk jord siden Iran-Irak-krigen på 1980-tallet.

Ettersom de kraftige økonomiske sanksjonene fra vestlige land har fortsatt, har styresmaktene i Iran vendt seg mot nye økonomiske samarbeidsavtaler med flere BRICS-medlemsland, blant dem særlig Kina, Indonesia og Russland. Siden 2023 har det også vært forsøk på å etablere tettere forbindelser mellom Iran og Saudi-Arabia. Forholdet mellom de to landene har vært anspent siden Den iranske revolusjonen, blant annet på grunn av rivalisering om regionalt lederskap, oljeeksport og geopolitiske konflikter ellers i regionen. Selv om en del fortsatt er uavklart, representerer tilnærmingen mellom styresmaktene i de to landene et vendepunkt i denne konflikten.

Siden Russlands krigføring mot Ukraina startet i 2022, har diplomatiske og militære bånd mellom Russland og Iran blitt styrket. De to landene har gjennomført statsbesøk til hverandre, og det er kommet meldinger om at iranske droner har vært brukt i Russlands krigføring.

Iran er medlem av FN siden 1945 og har gradvis inngått i de fleste av FNs særorganisasjoner.

Iran har også øvrige internasjonale forbindelser. Landet er medlem av Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), som har 57 medlemmer og skal uttrykke den muslimske verdens «kollektive stemme» og interesse for «internasjonal fred og harmoni».

Iran er vertsland for sekretariatet til Economic Cooperation Organization (ECO). Organisasjonen ble opprettet i 1985 av Iran, Tyrkia og Pakistan med mål om å tjene som en felles plattform for drøfting av økonomisk politikk, handels- og investeringsmuligheter på tvers av Eurasia. Etter oppløsningen av Sovjetunionen, ble ECO utvidet til å inkludere Afghanistan, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan.

• Irans politiske system
• Irans samtidshistorie
• Irans forsvar