Irans litteratur på andre iranske språk

I tillegg til den mellompersiske og den partiske litteraturen finnes fra tidlig middelalder en betydelig litteratur på de mellomiranske språkene sogdisk (buddhistisk, manikeisk, kristen litteratur) og khotanesisk (buddhistisk litteratur). Mindre omfangsrike språklige minnesmerker er overlevert på khvarezmisk og baktrisk.

Moderne iranske litteraturer finnes på språkene:

• pashto (i Afghanistan)
• baluchi (i Afghanistan, Pakistan, Iran)
• kurdisk (i Irak, Tyrkia, Armenia, Syria, Iran)
• ossetisk (i Kaukasus)

Afghansk diktning hadde sin blomstringstid på 1600- og 1700-tallet. Den betydeligste og mest originale dikteren er Khushal Khan (1613-1689). I Afghanistan arbeider man nå for fremveksten av en moderne litteratur på pashto, et språk som har sitt andre kultursentrum i Peshawar i det nordvestlige Pakistan. Man forsøker også å skape en nasjonal litteratur på dari, en form for persisk som brukes som offisielt språk i Afghanistan ved siden av pashto.

Blant kurderne finnes det både en eldre diktning og en moderne, europeisk påvirket litteratur. Ossetene har en ikke ubetydelig, russisk påvirket litteratur fra 1800- og 1900-tallet. Den mest kjente dikteren er Kosta Khetagurov. Både afghanere, osseter, baluchere og kurdere har en rik episk og lyrisk folkediktning. På tadsjikisk, en form for persisk som brukes som riksspråk i Tadsjikistan, er det i løpet av de siste par generasjoner vokst frem en betydelig litteratur.

• persisk litteratur
• kurdisk litteratur

• Oral Literature of Iranian Languages: Kurdish, Pashto, Balochi, Ossetic, Persian and Tajik (red.) Kreyenbroek og Marzolph. I.B. Tauris (2010)