Irans geografi

Iran er topografisk et svært variert land. Det indre av landet består av en sentral høyslette som nesten helt er omgitt av fjell, som alle er dannet under den tertiære folding. Lavlandet utgjør bare smale striper langs kystene mot Det kaspiske hav i nord og Persiabukta og Omanbukta i sør. Kystlinjen strekker seg over 2 815 km, hvorav 1 358 km er mot Persiabukta, 795 km mot Omanbukta og 660 km mot Det kaspiske hav.

Kystlandet langs Det kaspiske hav er meget smalt, og en del ligger under havets overflate. Kystsletta består ytterst ute av sand og klitter, deretter følger en sone med saltsumper og laguner. Den nordvestre delen av kysten mot Persiabukta tilhører Shatt al-Arabs og Karuns deltaer, og er et flatt og sumpet marskområde. I enkelte områder finnes også tidevannsflater og små laguner, spesielt der elver som Helleh og Minab når havet.

Lenger øst, særlig nær Hormuzstredet og langs Omanbukta, blir terrenget mer kupert. Her møter kysten foten av Makran-fjellene, som reiser seg relativt bratt fra havnivå og skaper en smal kystsone med steinete strender, klipper og fjordlignende bukter. Denne variasjonen gjør at kystlandskapet veksler mellom flatt, ørkenaktig terreng og mer dramatisk fjellkyst, noe som også påvirker hydrologi og erosjonsmønstre i området.

Langs Irans kyst i Persiabukta ligger en rekke øyer, hvorav de største og mest kjente er Qeshm, Kish og Hengam. Flere av disse øyene, som Hengam, har vulkansk opprinnelse og klipper som stuper rett i havet. Disse øyene er også påvirket av høy luftfuktighet, saltvinder og sterke tidevann. Geografisk sett er de en del av den samme tektoniske og sedimentære sonen som sørkysten, og gir et tydelig bilde av områdets marine og geologiske dynamikk.

Landet er ofte hjemsøkt av ødeleggende jordskjelv; i 1968 omkom cirka 20 000 mennesker i Khorasan, i 1972 cirka 5000 i den sørlige Fars-provinsen, i 1990 cirka 40 000 i den nordvestlige Gilan-provinsen og i 2003 cirka 34 000 i Bam.

Geologisk kan Iran deles inn i tre hovedregioner: den sentrale høysletta; Zagrosfjellene og deres østlige fortsettelse; de nordlige fjellkjeder.