internett

ICANN er en ideell stiftelse som står for tildeling av forskjellige navneressurser på internett, for eksempel domenenavn og portnumre. Dette skjer via underavdelingen Internet Assigned Numbers Authority (IANA).

ICANN er også ansvarlig for å vedlikeholde kjerneinfrastrukturen som holder orden på slike ressurser, for eksempel Root Name Servers, det øverste nivået av tjenermaskiner holder orden på domenenavn og IP-adresser. ICANN er i hovedsak finansiert av avgifter knyttet til registrering og eierskap av toppdomener. Et toppdomene er den siste tekststrengen i et domenenavn. Noen toppdomener er knyttet til bestemte temaer og virksomheter, for eksempel .coffee og .ninja. Andre er knyttet til land ved hjelp av standardiserte landkoder. Domenet .no er for eksempel beregnet på norske domener.

Rettighetene til disse toppdomenene er avgitt til ulike selskaper og organisasjoner. For eksempel er rettighetene til domenet .no avgitt til det norske, statlige aksjeselskapet UNINETT. Hver gang noen registrerer eller fornyer et domene under domenet .no, må UNINETT betale en liten avgift til ICANN. Det samme gjelder for alle de andre toppdomenene.

ISOC er også en ideell stiftelse. Den arbeider med utvikling av teknologi og styringsredskaper for internett. Virksomheten er i hovedsak finansiert av bidrag fra en annen stiftelse: Public Interest Registry (PIR) som bestyrer toppdomenene .org og .ngo.

En av de viktigste oppgavene til ISOC er å finansiere og koordinere virksomheten til Internet Engineering Task Force (IETF). IETF arbeider med å utvikle tekniske standarder for internett.

De fleste protokollene og styringsmodellene som benyttes på internett er utviklet i regi av IETF. Både enkeltpersoner og organisasjoner kan bidra til dette arbeidet. En av de største bidragsyterne er World Wide Web Consortium (W3C). Dette er en medlemsorganisasjon som utvikler protokoller og dataformater knyttet til World Wide Web, for eksempel applikasjonsprotokollen HTTP og formatet Hypertext Markup Language (HTML) som brukes til å formidle hjemmesider.

På 1960-tallet forsket Paul Baran og Donald Davies hver for seg på nettverkskonsepter basert på pakkesvitsjing. Dette konseptet er basert på at informasjon deles opp i mindre datapakker som sendes via pakkesvitsjer (et slags postkontor) i nettverket. Pakkesvitsjing var svært ulikt det eksisterende linjesvitsjede kommunikasjonsnettet som telefoni var basert på. Pakkesvitsjet teknologi var spesielt godt egnet til å koble sammen datamaskiner.

I 1966 startet det amerikanske forsvaret et forskningsprosjekt med mål om å utvikle et pakkebasert kommunikasjonsnett som kunne benyttes til å koble sammen datamaskiner. En prototype på dette ble vist frem i 1969 og fikk navnet ARPANET. ARPANET var i begynnelsen et nettverk for forsvarsindustrien. Norge var tidlig med og knyttet seg til ARPANET allerede i 1973. Etter hvert ble ARPANET utvidet til å inkludere universiteter og forskningsindustrien, hovedsakelig i USA og England, men flere europeiske land ble med utover 1970- og 1980-tallet.

I begynnelsen ble ARPANET i hovedsak benyttet til å overføre datafiler mellom datamaskiner som var koblet til nettet. Brukere av dette var på 1980-tallet i hovedsak forsvarsindustrien, universiteter, forskningsinstitutter og større bedrifter. Svært få privatpersoner hadde tilgang til internett på dette tidspunktet.

Flere nye tjenester ble utviklet til ARPANET, for eksempel e-post og chat. Det var også en omfattende forskningsaktivitet knyttet til å videreutvikle og forbedre arkitekturen til ARPANET. For eksempel ble IP versjon 4 utviklet på 1970-tallet, en protokoll som fortsatt er i bruk i 2021.

Mange land utviklet sine egne nett basert på samme teknologi som ARPANET. Etter hvert ble disse nettene slått sammen med ARPANET. Felles for disse nettene var at de var basert på TCP/IP-teknologien. På 1980-tallet tok det amerikanske forskningsrådet over utviklingen av ARPANET og døpte det om til NSFNET. Dette nettet ble kommersialisert ved at private aktører kunne tilby kunder til å koble seg opp på dette nettet. Etter hvert som dette nettet i økende grad ble globalisert, ble det til det som vi kjenner som internett i dag.

Med utviklingen av Word Wide Web (WWW) på begynnelsen av 1990-tallet ble internett ytterligere kommersialisert. Mange forbinder internett med WWW, men WWW er egentlig en tjeneste som benytter internett som kommunikasjonsplattform, på like linje med tjenester som filoverføring, app-er og e-post. I Norge fikk store deler av befolkningen tilgang til internett på midten av 1990-tallet. Som en følge av at datamaskinene ble raskere og bedre, ble det utviklet nye internettjenester som nettbaserte dataspill, tale over Internett (VoIP), og videostrømming. Ytterligere en ny type tjenester ble utviklet da smarttelefonen ble utbredt fra 2007.

• Internet Protocol, RFC 791, IETF 1981
• Internet Protocol, Version 6, RFC 2460, IETF 1998
• Transmission Control Protocol (TCP), RFC 793, IETF 1981
• User Datagram Protocol (UDP), RFC 768, IETF 1980
• Transport Layer Security (TLS), RFC 5246, IETF 2008
• The Tao of IETF, RFC 3160, IETF 2001

• A Protocol for Packet Network Intercommunication. Vinton G. Cerf og Robert E. Kahn. IEEE Transactions on Communications, vol. com-22. 5. mai 1974. Lastet ned 30. september 2014 herfra: http://www.cs.princeton.edu/courses/archive/fall06/cos561/papers/cerf74.pdf
• Comments on Internet Protocol and TCP. Jon Postel. ISI 1977. Lastet ned 30. september herfra: http://www.rfc-editor.org/ien/ien2.txt
• A history of the Arpanet, the first decade. B. Bolt and I. Newman, DARPA 1981. Lastet ned 21. desember 2015 herfra: http://oai.dtic.mil/oai/oai?verb=getRecord&metadataPrefix=html&identifier=ADA115440